Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

6 I Rømskog (Østfold) hadde gårdbrukerne en gjeldsprocent av 23.29, som er meget lav for Østlandet. Her foregikk meget få eiendomsoverdragelser under heikonjunkturen, og høikonjunkturen blev i denne utpregede skogbygd godt utnyttet. Også senere har der her år om annet vært nokså, stor avvirkning i skogene, hvorved arbeidsledighet er undgått. Ingen slektsgård skal her efter 1914 være solgt ut av slekten. I Setskog (Akershus), med gjeldsprocent 18.85, er forholdene tilsvarende. Der er skog til næsten alle gårder. Alle eiendomsoverdragelser skjer til barn eller nærbeslektet. Overtageren hugger gjerne straks i skogen, så det meste av gjelden dekkes. Lesja (Opland) har gjeldspct. 23.85. Forholdene er små, befolkningen strevsom og forsiktig i økonomisk henseende, også kommunalt. Hof (Vestfold), gjeldspct. 26.13. Her har ikke under hoikonjunkturen foregått gårdhandel av nogen betydning. Bykle (Aust-Agder), gjeldspct. 21.54. Befolkningen er forsiktig i sin økonomi, og slektssalgene dominerer. Ingen gårdbruker er i dette århundrede på grunn av stor gjeld skilt fra sin gård. Stokken (Aust-Agder), gjeldspct. 13.85. Yderst få eiendommer solgt i krigs- og efterkrigsårene. Slektsoverdragelser almindelige. Spind (Vest-Agder), gjeldspct. 10.79. Små gårdsbruk og meget sparsommelige folk. Nogen sterkt forgjeldet gårdbruker finnes ikke. Lista (Vest-Agder), gjeldspct. 14.64. Sterk utvandring til U. S. A. av både eldre og yngre, som særlig efter krigen tjente store penger, er kommet tilbake, har overtatt gård og betalt kontant. Nu, når utvandringen er stengt, blir forholdene vanskelige. Bruvik (Hordaland), gjeldspct. 17.52. Næsten alle overdragelser skjer innen slekten og med påhefte av føderåd. De fleste gårdbrukere har bierhverv og har derigjennem kunnet betale av ph gjelden. Stangvik (Møre), gjeldspct. 16.05. Slektssalg med påhefte av føderåd dominerer. Forsiktig økonomi. Flere benyttet den gunstige tid til å betale sin gjeld helt ut. Levestandarden blev heller ikke synderlig forhøjet i denne tid. Vigra (Møre), gjeldspct. 10.62. Har næsten utelukkende slektssalg med påhefte av føderåd. Bare 1 tvangssolgt gård. Harran (Nord-Trøndelag), gjeldspct. 4.56. Gårdsalg næsten utelukkende innen slekten og til så lav pris som råd er. Binæringer uten betydning. Saltdal (Nordland), gjeldspct. 6.0. Næsten bare slektssalg med føderåd og for meget billig pris. Saltdal er en skogbygd hvor båtbyggeri i umindelige tider har vært drevet som hjemmeindustri i utstrakt grad. En flittig og nøisom befolkning. Kautokeino (Finnmark). Jorden er blitt utmålt av umatrikulert statsjord og faller meget billig. Når så, næste generasj on skal overta, deler arvingene jorden mellem sig og bygger smått om senn hver sine hus. De
gamle blir boende der fremdeles uten at der på lovmessig måte blir ordnet med føderåd. På den vis greier man sig med lite kontanter, men jordeiendommene blir jo i lengden sterkt opstykket. Endelig er samene, som her er de jordbrukende, nøisomme. De forstår å sette tæring efter næring og ser på gjeld som et avhengighetsforhold som de instinktivt har skrekk for. Den gjeld som her hviler på jordbruk er omtrent utelukkende gjeld til Småbruk- og Boligbanken. Fra bygder hvor gårdbrukernes gjeld er særlig stor kan følgende eksempler anføres: Ytre Rendal (Hedmark), gjeldspct. 84.12. Gårdbrukerne belånte sine eiendommer sterkt under opgangstiden. Mange drev minimalt i skogen, idet de håpet på fortsatt stigende tømmerpriser. De fleste tvangssolgte gårder er kjøpt tilbake av de gamle eiere til sterkt reduserte priser. Sør-Aurdal (Opland), gjeldspct. 76.28. Under høikonjunkturen var det flere som lånte penger til forbedringer av hus og jord, nogen tapte på spekulasjoner. Under de senere års lave tømmerpriser har gårdbrukerne måttet låne til nødvendige utgifter. Mange tvangssalg, men ofte får familien kjøpt tilbake, og endel sitter ennu på tvangssolgte gårder som brukere, antagelig i håp om å få i stand en ordning, så de kan bli eiere igjen. Ovre Sirdal (Vest-Agder), gjeldspct. 61.51. Årsaken til den høie gjeld angis å være prisnedgang på salgsvarene, dårlige årganger og store skatter, men mest har virket at rypefangsten har slått feil i mange år. Ogna (Rogaland), gjeldspct. 87.57. De største og mest velstående gårdbrukere i Ogna sies i jobbetiden å ha pantsatt sine eiendommer for store beløp til kjøp av skibs- og bankaktier; da disse blev verdiløse, stod man igjen med den store gjeld. De fleste andre gårdbrukere optok så store pantelån de kunde få på den tid eiendommene var højt i pris. Dessuten har mange lidt tap ved kausjonsansvar. Jostedal (Sogn og Fjordane), gjeldspct. 73.09, hvilket er usedvanlig stor gjeld for denne landsdel. Her er ingen opført som småbrukere. Den vesentligste årsak til den store forgjeldelse sies å være de store tap på kausj onsforpliktelser til jostedøler som under høikonjunkturen kjøpte gårder på Østlandet, og som nu har måttet gå fra disse. Dernæst de trange tider, som sterkt gjør sig gjeldende for fjellbygdene. Orkanger (Sør-Trøndelag), gjeldspct. 87.58. En del gårdbrukere har tapt meget gjennem aktiespekulasjoner og feilslagne beregninger i forbindelse med industrielle foretagender. 200 000 av de 273 000 kroners gjeld som. påhviler gårdbrukere i Orkanger kan tilskrives nevnte årsaker. En del gårdbrukere sitter godt i det. Med over 75 pct. gjeld for gårdbrukerne er der i alt 7 herreder i landet, nemlig Ådal. med 89.43 pct., Orkanger 87.58, Ogna 87.57, Ytre Rendal 84.12, Romedal 78.14, Sør-Aurdal 76.28 og Strømm 75.22.
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63:
. . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73:
Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75:
Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77:
Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85:
78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87:
80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?