Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

18 betydelig højere. Det er bemerkelsesverdig at næsten halvparten av jordbrukernes gjeldsbyrde, nemlig 570.8 mill. kr. av 1 182.5 mill. kr. eller 48.27 pet., falt på', slike Mt forgjeldede med 75 pct. gjeld eller derover. Herav falt ikke mindre enn 264.9 mill. kr. eller 22.4 pct. av jordbrukernes samlede gjeldsbyrde ph dem som hadde en gjeld av 100 pct. eller mere. Den gjennemsnittlige gjeldsprocent for gårdbrukere med 100 pet. gjeld og derover var 118.13 pct.; det tilsvarende tall for småbrukerne var 123.60 pct. og for alle disse høiest forgjeldede jordbrukere under ett 119.18 pet. Av gårdbrukerne i rikets bygder var der 18 457 eller 20.28 pet. som hadde en gjeld av over 75 pct., derav 7.48 pct. med over 100 pct. gjeld. 21.55 pct. av gårdbrukernes formue og 46.85 pct. av deres gjeld falt på de sterkt forgjeldede, de med over 75 pct. gjeld. Næsten halvparten av gårdbrukernes samlede gjeldsbyrde falt altså på disse sterkt forgjeldede, men ikke mere enn vel femteparten av formuen. Alle de andre gårdbrukere - 79.72 pct. av alle - hadde en gjennemsnittlig gjeldsprocent ph 30.1. Det er m. a. o. denne meget sterke o phoping a v gjelden på et relativt lite antall som er karakteristisk for den nuværende gjeldskrise. Dette viser at gjeldstrykket for gårdbrukerne ikke i den grad som man tror har karakteren av en almindelig katastrofe for gårdbrukerne. Blandt småbrukerne i rikets bygder var der forholdsvis flere sterkt forgjeldede, nemlig 29.71 pct., mot gårdbrukernes 20.28 pct.; 27.40 pct. av småbrukernes formue og 56.58 pct. av gjelden falt på disse sterkt forgjeldede. Uhyggelig mange småbrukere er det som har 100 pct. gjeld og derover, nemlig 14.62 pct. av det samlede antall; disses gjeld utgjorde 30.76 pct. av småbrukerklassens samlede gjeldsbyrde. Av alle jordbrukere under ett var det 24.06 pct. som hadde 75 pet. gjeld og derover. Disses formue utgjorde 22.32 og gjelden 48.27 pct. av de samlede summer. Tallene for fylkene viser, forsåvidt gårdbrukerne angår, at i Telemark har de hoitforgjeldede, de med 75 pct. gjeld og derover, 62.63 pct. av gjeldsmassen; dernæst har Vestfold 58.97, Buskerud 55.08, Østfold 54.11 og Hedmark 53.71 pct. Det er særlig de høiest forgjeldede gårdbrukere, de med. 100 pct. gjeld og derover, som i Telemark har så svær gjeld, idet denne utgjør 44.11 pct. av gårdbrukernes samlede gjeldsbyrde i dette fylke. De nærmeste i denne henseende er Hedmark med 27.15 og Buskerud med 26.69 pct. Hvad småbrukerne angår har de med 75 pct. gjeld og derover i Telemark 75.96 pct. av småbrukerklassens samlede gjeld i fylket; dernæst har Hedmark 72.95 og Vestfold 68.07 pct. De med 100 pct. gjeld og derover var sterkt representert i Telemark, hvor deres gjeld utgjorde 56.35 pct. av småbrukernes samlede gjeld. Dernæst har Vestfold 47.43 og Hedmark 43.89 pct
19 Gjeldsprocent ved eiendommer av forskjellig st ørr else vil fremgå av tabell 7 og 8. For rikets bygder under ett gir tallene i det hele uttrykk for at gjeldsprocenten for gårdbrukerne stiger med eiendommenes størrelse. For småbrukerne derimot er gjeldsprocenten næsten den samme for de tre minste klasser; noget større er den for de største eiendommer, hvor imidlertid antallet av eiendommer er så lite at resultatet blir usikkert. Betrakter man derimot opgavene for de enkelte fylker, viser det sig at en slik stigning fra klasse til klasse med eiendommenes tiltagende størrelse gjennem alle størrelsesklasser langtfra er almindelig. Nordland, Auvt- Agder og Buskerud viser riktignok sådan stigning, Rogaland også på det nærmeste. 5 fylker, nemlig Opland, Telemark, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Finnmark, viser sådan stigning, når vi undtar kl. 1 (under 5 000 kr.), mens der for de andre 10 fylker er snart stigende, snart fallende gjeldsprocenter med eiendommenes tiltagende størrelse. Den nogenlunde regelmessige stigning i gjeldsprocentene, med eiendommenes tiltagende størrelse, for rikets bygder under ett skyldes den omstendighet at fylkene med de relativt lave gjeldsprocenter gjør sin innflydelse sterkest gjeldende i klassene for de små eiendommer, mens fylkene med relativt høie gjeldsprocenter gjør sig sterkest gjeldende i klassene for de større eiendommer. Dette har sin årsak i den før nevnte kjennsgjerning at de 8 sterkest forgjeldede fylker gjennemgående har større bruk enn de andre fylker. Det lar sig ikke gjøre i sin almindelighet å påvise årsakene til den ulike grad av forgjeldelse innen de forskjellige størrelsesgrupper av eiendommer innen samme fylke. Her er så mange slags årsaker som griper inn, men ved å sammenligne de forskjellige fylker kan man få øie på enkelte mere almene trekk. De fleste fylker har for gårdbrukerne minimum av gjeld, dels i klassen for de minste, dels for de næstminste eiendommer (verdi under 5 000 kr. og 5-10 000 kr.). De sterkt vekslende tall gir en antydning om at disse de minste gårdsbruk er egentlig to slags. Først de rene jordbruk, uten bierhverv, hvor forgjeldelsen er og må were minimal, da deres avkastning lite overstiger det nødtørftigste underhold for brukeren og familie. For det annet de bedrifter som er kombinert med bierhverv, hvor der tåles mere gjeld, og oftest også e r mere gjeld, likesom disse kombinerte bedrifter gjennem bierhvervenes stagnasj on i de senere år sikkerlig har øket sin gjeld. Alt eftersom den ene eller annen av disse to typer av småbedrifter har vært fremherskende, varierer den gjennemsnittlige gjeldsprocent. Men vi har en gruppe av fylker hvor gjeldsprocenten gjennemgående er fallende fra klasse til klasse med eiendommenes tiltagende størrelse. Det gjelder de fire fylker Hordaland—Sør-Trøndelag. Disse fylker har alle minimum av forgjeldelse i kl. 4 (eiendomsverdi 20-40 000 kr.). Hvad er det nu som kan
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75:
Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77:
Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 78 and 79:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 80 and 81:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 82 and 83:
IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85:
78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87:
80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?