Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

22, Nu er jo ikke alle slags bierhvery like hårdt rammet av krisen. Forskjellig slags storindustri kan være helt lammet av krisen. Skogbruket, som spiller en overordentlig stor rolle som bierhvery for småbrukere og gårdbrukere i store distrikter, har vært meget sterkt rammet. Fiskeriet, som spiller en likeså stor rolle i denne henseende i andre distrikter, har også vært hårdt rammet. Forskjellig slags håndverk og hjemmeindustri derimot har vært forholdsvis mindre berørt av arbeidskrisen. Men bierhvery som i krisetiden har holdt sig nogenlunde godt vedlike har under den herskende driftskrise for jordbruket vært en støtte for bedriften og altså virket hemmende på gjeldsdannelsen. Når det altså er slik at bierhvervene dels har befordret gjeldsdannelse, dels hemmet den, vil det ikke forundre at der i almindelighet ikke kan påvises nogen bestemt sammenheng mellem høi gjeldsprocent og stor utbredelse av bierhvervene. I det hele må det dog fastslås at krisen på arbeidsmarkedet — både før 1929 og senere — har vært den sterkest virkende faktor til økning av gjeldsprocenten for småbrukerne, som i denne henseende er sterkest rammet. Dog er også gårdbrukerne, navnlig de på små gårder, rammet hårdt av bierhvervenes stagnasjon. Man må nemlig betenke at de jordbrukere som på, denne vis er rammet, de er dobbelt rammet, nemlig både gjennem den almindelige jordbrukskrise og gjennem krisen på arbeidsmarkedet. Alt efter omstendighetene — brukets størrelse og bierhvervets betydning i den kombinerte bedrift — vil snart den ene, snart den annen av disse faktorer ha virket sterkest til gjeldsprocentens økning. Der er visse omstendigheter ved eiendomsprisene og kredittforholdene for småbrukerne som her bør nevnes. Det er en kjent sak at jordbrukets eiendomspriser har en tendens til å ville stige over hvad en beregning efter nettoutbyttet av bruket skulde tilsi, og at dette fremfor alt er tilfelle med de små eiendommer. Man kan endog si at jordeiendommenes salgsverdi vil utvikle sig ganske uavhengig av nettoutbytte-verdien, når jorden vesentlig skal tjene som objekt for nyttiggjørelsen av brukerens og hans families personlige arbeidskraft til tider da denne ikke er optatt med arbeide for andre. Åpenbart blir, som enkelte socialøkonomiske forfattere fremhever, i dette tilfelle grensene for kjøpesummens størrelse ikke bestemt gjennem kapitalisering av jordens nettoutbytte, men gjennem bruttoutbyttets kapitalverdi, kanskje med fradrag av utgifter til utsæd, leiet trekkraft og lignende, men ikke gjennem avdrag av arbeidsomkostningene. Hvor eiendommen slett ikke er bestemt å tjene til bestridelse av livsunderholdet, men til fullkommengjørelse og forbedring av en fra andre kilder (håndverk, industri m. v.) flytende arbeidsinnkomst, og hvor av den grunn hoiden av den ved brukets drift erholdte arbeidslønn for brukeren ikke lenger spiller nogen avgjørende rolle, kan
23 jordlottenes pris anta de eventyrligste skikkelser. Særlig vil dette være tilfelle når jordmaterialet kun forekommer i innskrenket omfang sammenlignet med tallet av jordsøkende personer. I vårt land har disse forhold i den senere tid gjort sig sterkt gjeldende i forbindelse med den pågående industrialisering og det derav følgende sterkt stigende behov for parsellbesiddelse. Det gjelder også, om enn i mindre utpreget grad, de noget større bruk — virkelige småbruk hvis drift kan danne hovederhverv for en familie, men ikke eneerhverv, idet der trenges en del inntekter utenfra. Under egnehjemsbevegelsens vekst efter århundredskiftet er der bureist en mengde slike småbruk, særlig i skogdistriktene, bruk hvis innehavere nu figurerer i nærværende undersøkelses lister med til dels uhyrlig store gjeldsprocenter. Om prisdannelsen for jordeiendommer kan man altså si at salgsverdien har en tendens til å ville overstige avkastningsverdien i sin almindelighet, og dette i høiere grad jo mindre salgsobjektet er, hvorimot ved tiltagende størrelse av salgsobjektet salgsverdien søker å avpasse sig mere efter avkastningsverdien. Denne eiendommelighet ved eiendomsprisene gir sig for vårt lands vedkommende til kjenne bl. a. i tallene for prisen pr. skyldmark ved eiendommer av forskjellig størrelse. Efter beregning på grunnlag av foretatte salg var prisen pr. skyldmark adskillig over dobbelt så høj for de minste som for de største eiendommer. Prisen pr. skyldmark var således i årene 1926-1929 for eiendommer med skyld 24-50 øre 7 853 kr. pr. skyldmark, mens den for eiendommer med en skyld av over 20 mark var 3 605 kr. pr. skyldmark. Ved beregningens utførelse er enda holdt utenfor de aller minste eiendommer, med under 24 øres skyld. Hvordan forholder nu långiv erne sig likeoverfor denne for småbrukene gjeldende prisdannelse, som så lite tar hensyn til eiendommenes bruksverdi som jordbruk betraktet. Det almindelige er jo at långiverne skjematisk opstiller som lånegrense en bestemt procent (50-60) av salgsverdien. Der vil altså til småbrukerne bli gitt betydelig større lån i forhold. til eiendommenes avkastningsverdi enn til de større bruk. De nevnte procenter gjelder nærmest for de almindelige hypoteklån. Men småbrukerne opnår ofte lån på en meget høiere procent av eiendommenes salgsverdi. Således gir Småbrukerbanken lån med inntil 9/„ av brukets verdi, riktignok mot kommunegaranti. Både långivere og kausjonister har visstnok også regnet med de inntekter som bruket eller brukeren har hatt utenfra, altså regnet med brukerens arbeidskraft og arbeidsanledningen utenfor bruket. Også i andre land har man tilsvarende forhold, idet der skjelnes mellem rene jordbruk og de kombinerte småbedrifter. Hvad de rene jordbruk angår, gjelder det at når landeiendommene ansettes efter sin avkastningsverdi, er fremragende agrarpolitiske forfattere enige om at en beheftelse av inntil 2/ 3 eller endog 3/ 4 av verdien er fullt forsvarlig ved normal drift. Forutset-
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 78 and 79:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 80 and 81:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 82 and 83:
IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85:
78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87:
80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?