Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

48 aller mest, nemlig med 534 mill. kroner av de 880 mill.s økning som faller på den kortsiktige gjeld i de 5 inflasjonshr 1916-20. Realkreditten hadde sin høikonjunktur så å si først efter at økningen av de kortsiktige lån har ebbet ut, mest i årene 1921-27. Som foran nevnt deltok landbrukerne livlig i lånevirksomheten også under inflasjonen og lærte sig da til bruken av kassekreditt. Fremfor alt denne kredittform, som kortsiktige lån i det hele tatt, egnet sig jo best for inflasjonstiden med dens raske og urolig pulserende økonomiske liv. I de følgende år, 1921-27, er det alene pantelånene som øker; ikke alene gjennem at helt nye lån optas, men også, og det i betydelig grad, gjennem at kortsiktige lån ombyttes med pantelån. Derfor denne sterke nedgang i den kortsiktige gjeld, en nedgang som neppe kan tenkes i stone grad å skyldes virkelig gjeldsavbetaling -- altså formuesøkning. Til denne store konvertering fra personalkreditt til realkreditt bidrog vel mest at bankene nu begynner mere å sporre efter full bankmessig sikkerhet for sine utlån. Disse år, da pantelånsvirksomheten hadde sitt maksimum, er en periode da personalkreditten allerede er i nogen grad kompromittert, mens realkreditten ennu har en hoi s jerne i bankkretser. Pantets verdi overvurdertes visstnok i disse år; ialfall blev der ikke tatt tilbørlig hensyn til en mulig forlengelse og forverrelse av krisen i jordbruk og skogbruk. Og hvad brukslånene i smhbruksbankene angår blev der, som det synes, intet hensyn tatt til at disse arbeider-småbrukere gjennem krisen på arbeidsmarkedet nu var kommet i en yderst prekær stilling. Maksimum av stigningen i brukslånenes sum falt i de tre år 1922-24, da økningen i utlånene androg til ca. 15 mill. kroner årlig, mot 3 mill. i inflasjonstiden og enda mindre i siste halvdel av 1920-årene. Skogbruksnæringen, som har så overmåte stor betydning for en mengde av disse småbrukere, brøt jo sammen i 1920-21. Men det var altså da at disse begynte å låne som mest, altså på en tid da de i mange tilfelle faktisk ikke evnet å livnære sig uten offentlig hjelp, langt mindre kunde ayse noget til renter og avdrag. De foran refererte innberetninger, navnlig fra oplandske skogbygder, om disse forhold vinner bekreftelse gjennem bankstatistikkens ovenfor gjengitte tall. Det som gjør stillingen for jordbrukerne så vanskelig, ja til dels kritisk, er ikke bare den relativt hoie gjeld, men også den efterhånden inntrådte ringer e evne til å bære gj el d. De sterkt fallende priser på landbruksproduktene, i forbindelse med et i de siste år inntrådt uheldig prisforhold mellem landbrukets salgsartikler og dets behovsartikler, har forringet nettoutbyttet overordentlig. Dette vil nærmere fremgå av omstående tabell med indekstall for landbrukets viktigste prisgrupper.
År 1909/14.... 1914/15.... 1915/16.... 1916/17.... 1917/18.... 1918/19.... 1919/20.... 1920/21 .... 1921/22.... 1922/23.... 1923/24.... 1924/25.... 1925/26.... 1926/27.... 1927/28.... 1928/29.... 1929/30.... 1930/31 .... 1931/32.... 1932/33.... Planteprodukter Husdyrprodukter 49 Indekstall for priser på de viktigste landbruksartikler m. v.' Jordbruksprodukter i alt Produksjonsmidler 100 100 100 100 126 110 114 112 181 149 158 136 193 217 210 174 308 292 296 256 388 389 389 327 367 383 379 308 390 404 400 365 347 341 342 305 242 254 250 249 283 273 275 245 370 328 339 285 282 280 280 235 167 195 189 171 216 177 187 162 193 174 178 161 138 159 154 151 125 142 138 130 120 114 115 123 112 109 110 127 Konsumsjonsartikler JordbruksproduktenesArbeids- bytteverdi lønn • mot behovsartikler 100 100 Den raske prisstigning på produktene sammenlignet med prisstigningen på tekniske produksjonsmidler og arbeide i opgangstiden frembragte en sterk stigning i nettoinntekten. Dette gjelder særlig årene 1914-20. Allerede i 1919-20 lå dog indekstallet for arbeidspriser over det for produktpriser, og med få og mindre vesentlige avbrytelser lå senere arbeidsprisene over produktprisene. Prisen på produksjonsmidlene derimot holdt sig helt til 1931-32 under produktprisene, om de enn i 1922-23 og fra 1926-27 sterkt har nærmet sig disse. Det er navnlig prisutviklingen gjennem de to siste år som stiller sig så avgjort uheldig for landbruket, ikke alene gjennem den sterke nedgang i produktprisene, men også gjennem at produksjonsmidler, konsumsjonsartikler og arbeidslønn har holdt sig bedre oppe i pris, slik at misforholdet mellem landbrukets inntekter og utgifter er blitt større. Det sistnevnte forhold vil fremgå av tallene for jordbruksproduktenes bytteverdi mot behovsartikler (se tabellen). For siste år, 1932-33, er indekstallet herfor sunket til 80. møte denne prisforverrelse med innskrenkninger i utgiftene er man for en stor del ayskåret fra, da flere av de største utgifter er nærmest av bunden art. Det gjelder skatter, renter, lys, kraft og meget annet. Slike utgifter 249 207 184 174 168 160 149 154 125 168 234 326 390 439 362 291 274 294 272 228 199 185 183 174 161 152 100 115 101 109 107 97 97 86 80 Efter prof. Borgedals beregninger. Jfr. Statsøk. Tidsskr. 1931 s. 28 flg. Indeksberegningen før 1925/26 har et noget annet grunnlag enn senere.
Page 2 and 3:
Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 82 and 83: IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85: 78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87: 80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89: 82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91: III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93: 100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95: 8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97: 90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 100 and 101: 94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?