Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

30
slike skatteobjekter, stiller saken sig ganske anderledes med de nevnte likvide
midler. Finansiell og økonomisk utvikling i det hele tatt har ført det med
sig at den slags midler lettere lar sig skjule enn tidligere har vært tilfelle.
I hvilken grad skattyderne har benyttet sig herav har man selvsagt ikke
materiale til å bedømme.
Formue og gjeld i forhold til landbruksarealet.
Jorden er jo grunnlaget for landbrukets produksjon. Denne produksjons
størrelse er avhengig av mange faktorer; men omfanget av det areal som
avhøstes vil jo være den mest inngripende faktor for produksjonens størrelse
og derigjennem for den kapital som legges i bedriften og for størrelsen av de
lån som kan forrentes. Ved en undersøkelse over jordbrukernes formue og
gjeld vil det derfor være av særlig interesse å kunne fastslå hvorledes formue
og gjeld fordeler sig pr. arealenhet i de forskjellige distrikter. Ved nærværende
undersøkelse er ikke innhentet opgaver over jordbruksarealene; man har
derfor vært nødt til å benytte siste jordbrukstellings (1929) opgaver, nemlig
de over jordarealer ved bruk av forskjellig størrelse i forbindelse med brukenes
fordeling på eiere eller brukere av forskjellige livsstillinger. Denne beregning
som slik er utført har fremskaffet resultater som — om de enn ikke
kan betegnes som helt eksakte — ligger så nær de virkelige forhold at de
er fullt brukbare for øiemedet.
Det opstår da spørsmål om hvilke arealer man skal legge til grunn,
om bare dyrket jord, hele innmarken eller hele det avhøstede landbruksareal.
Man har valgt å beregne på grunnlag av både innmarksareal og hele landbruksarealet.
På næste side hitsettes en tabell hvor førstnevnte beregningsgrunnlag er
benyttet, og hvor der er sondret mellem gårdbrukere og småbrukere.
Som man ser varierer formue og gjeld i forhold til arealet sterkt distriktene
imellem. Det er især to fylker som fremhever sig ved høie tall for såvel
bruttoformue som nettoformue, nemlig Agderfylkene. Dette skyldes delvis
det forhold at utslåttene her spiller en særlig stor rolle. I den følgende tabell,
hvor utslåttene er iberegnet, er i det hele variasjonene fylkene imellem noget
mindre utpreget. Hvad gårdbrukerne angår har Aust-Agder størst bruttoformue
pr. dekar med 717 kroner og Vest-Agder med 564. Den minste bruttoformue
pr. dekar har Nord-Norges tre fylker. I gjeld pr. dekar kommer Aust-
Agder høiest med 276 kroner, dernæst har Buskerud 240 og Hedmark 225.
Finnmark, Nordland og Møre har lavest gjeld pr. dekar med henholdsvis
26, 44 og 69 kroner. Nettoformuen er størst i Aust-Agder: 441 og i Vest-
Agder: 404 kroner. Lavest er nettoformuen pr. dekar i Nord-Norge.
Ved utregning av formue og gjeld pr. dekar for småbruk erne viser det
sig at disse gjennemsnittlig har noget lavere tall enn gårdbrukerne; hvad gjelden
angår er forskjellen dog ubetydelig. Småbrukernes bruttoformue er størst i