Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

Gårdbrukere Småbrukere Antall skattydere Bruttoformue 1000 kr. 91 004 2 273 481 60 881 340 747 Gjeld NettoformueGjeldspct. 1000 kr. 1000 kr. 1 011 235 170 335 Alle . . . . . . . 151 885 2 616 427 1 182 530 1 433 897 2 representative materiale må derfor anses fullt brukbart til grunnlag for en beregning for alle rikets bygder. Opgavene over antatt formue og gjeld, slik som ligningsstyrene — oftest efter opgaver fra skattyderne — angir størrelsen av disse viktige fundamenter for skatteligningen, må efter de undersøkelser vi har foretatt (se s. 25 flg.) anses å ligge så nær de virkelige forhold at de er brukbare for nærværende undersøkelse. Tellingsresultatene. Formue og gjeld, gjeldsproeent. Tabell 1 viser formue og gjeld i alt og gjeldsprocent for riket, fylkene og de enkelte herreder. Sammendraget for rikets bygder viser følgende hovedresultat: 1 262 246 170 412 44.48 49.99 45.20 Bruttoformue kr. Pr. skattyder Gjeld kr. Nettoformue kr. 24 982 11 112 13 870 5 597 2 798 2 799 17 226 7 7861 9 440 Som nevnt omfatter opgavene ikke de som har jordbruk bare som bierhverv. Av slike er det en hel del i bygdene. Ved jordbrukstellingen i 1929 var der i alt 95 227 småbruk og 113 323 gårdsbruk. Holder vi oss til disse tall, skal der altså være 34 346 småbruk og 22 319 gårdsbruk som ikke er tatt med, av den grunn at disse eiendommers brukere har annet hovederhverv enn sitt jordbruk. Disse bruk er gjennemgående mindre enn de andre gårder og småbruk. Brukerne av de eiendommer som i jordbruksstatistikken opføres under navn av boliger og boligbruk er heller ikke tatt med i tellingen uten i de få tilfelle hvor disse parseller danner hovederhverv. I 1929 var det 68 247 av de første og 21 563 av de siste. Det vil -were av interesse og betydning såvidt mulig å kunne fastslå hvor stort tillegg det bør gjøres i ovenstående tall for formue og gjeld for derigjennem å kunne få konstatert den samlede formue og gjeld ved jordbruket. Men ligningsmyndighetene vilde ikke kunne gi opgaver som er brukbare for denne beregning. Vi skal nemlig bare ha den formue og gjeld som er knyttet til jordbruket, altså ikke den som er knyttet til slike brukeres hovederhverv. Det riktigste vil være å beregne et tillegg for disse manglende bruk og parseller efter jordvidden. En sådan beregning er utført i Byrået. Den viser at den jordvidde som tilligger de medregnede bruk er omkring 85 pct.
av all innmark. De ikke medtatte bruk og parseller har altså ca. 15 pct. av hele rikets innmarksareal. En tidligere utfort forsøksvis beregning efter matrikkelskylden gir noget høiere procent for de ikke medregnede bruk. Regner man med at undersøkelsen omfatter 85 pct. av det hele, vil bruttoformuen ved jordbruket økes til 3 078 mill. kr., gjelden til 1 391 mill. kr. og nettoformuen til 1 687 mill. kr. Gjeldsprocenten blir selvsagt uendret, fordi man har måttet bygge på den forutsetning at forholdet mellem gjeld og formue er det samme hos de jordbrukere som har jordbruk som bierhvery som hos de andre. Det er selvfølgelig tvilsomt om denne forutsetning holder stikk. Gjeldsprocenten 45.20 er et gjennemsnitt for hele riket som dekker over store variasjoner. I tabell 1 er regnet ut gjeldsprocenten for de enkelte fylker og herreder, og som det vil ses av denne, svinger gjeldsprocenten sterkt fra sted til sted. Av fylkene hadde Vest-Agder den laveste gjeldsprocent for gårdbrukerne, nemlig 28.32, og Hedmark den høieste, 55.77. For småbrukerne representerer også disse to fylker ytterpunktene med gjeldsprocenter på 24.54 og 66.73. Følger man tallene for de enkelte fylker, viser det sig at de sydøstlige fylker Østfold til og med Telemark danner en gruppe for sig med de høieste gjeldsprocenter for gårdbrukerne. De svinger i disse fylker fra 46.77 i Østfold til 55.77 i Hedmark. Bare ett av landets andre fylker, Nord-Trøndelag, har en gjeldsprocent på over 40 (43.47). Alle andre kommer under 40. Også for småbrukerne finner man de høieste gjeldsprocenter i de nevnte sydøstlige fylker, og lavere i resten av landet. En undtagelse er Nord-Trøndelag, som har en gjeldsprocent som nærmer sig de høieste man finner på Østlandet. Tallene for hvert fylke dekker, som man lett vil forstå, over store variasjoner. Går man over til å betrakte herredstallene som er gjengitt i tabell 1, viser det sig at gjeldsprocenten innen hvert fylke varierer vel så sterkt som gjeldsprocentene fylkene imellem. For å få et inntrykk av dette skal vi nedenfor gjengi et utdrag av herredstallene og begynne med Østfold. De anførte procenter gjelder bare gårdbrukerne. I Østfold var den laveste gjeldsprocent i Rømskog med 23.29, den højeste i Skjeberg med 63.71. De laveste gjeldsprocenter (alle under 40) i dette fylke har, foruten Rømskog, herredene Eidsberg, Rødenes, Aremark, Øymark, Hvaler, Kråkerøy, Onsøy og Jeløy. Høiest efter Skjeberg kommer Borge med 61.64. Gjennemsnittet for fylket 46.77 ligger litt høiere enn rikets gjennemsnitt (44.48). I Akershus svinger gjeldsprocentene mellem 18.85 for Setskog og 59.17 for Enebakk. Særlig lav gjeldsprocent har Hurdal med 22.06, Oppegård med 26.92, Aurskog 31.12, Feiring 35.43 og Bærum 33.01. Høi gjeldsprocent foruten Enebakk har Nes med 59.02 og Nittedal med 57.62. Av de andre herreder i fylket var det 12 som hadde en gjeldsprocent mellem 40 og 50 og 7 mellem 50 og 55.81. Fylkets gjennemsnittlige gjeldsprocent er 47.47, 3 pct. over rikets gjennemsnitt.
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59:
303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61:
54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63:
. . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73:
Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75:
Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77:
Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85:
78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87:
80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?