Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

8
Vi kommer i det følgende nærmere inn på årsakene til gjeldskrisen
og derunder nærmere inn på hvordan disse har måttet gjøre sig gjeldende
med forskjellig styrke i de forskjellige strøk av landet, men vi vil
her nærmere fremheve at det er stort sett de beste jordbruksdistrikter som
har den største gjeld. Dette viser først og fremst fylkestallene, hvor de
8 fylker — Østlandet til og med Telemark og Nord-Trøndelag som ubetinget
er de beste jordbruksfylker med store bruk og de mest utpregede
skogsfylker, har de høieste gjeldsprocenter. De laveste gjeldsprocenter
finnes i fylker som gjennemgående har et annet preg: mindre bruk, enhestes
gårder, småbruk og parseller. Gjennemgår man herredstallene, kan man også,
stort sett si at det er de beste jordbruksbygder som har de høieste gjeldsprocenter.
De laveste gjeldsprocenter finnes i de bygder som i mangt og
meget har samme karakter som fylkene med lav gjeldsprocent. Forskjellen
mellem disse strøk av landet beror dog ikke bare på det som er nevnt ovenfor,
men den henger også sammen med jordbrukets karakter: i strøkene med
høiere gjeldsprocenter spiller omsetningslandbruket og pengehusholdningen
en betydelig større rolle enn i de andre strøkene, hvor naturalhusholdningen
ennu er av stor betydning. Et forhold som også spiller inn er slektssalgenes
forskjelligartede utbredelse og den mere eller mindre almindelige bruk av
føderådsydelse in natura. En undersøkelse viser at føderådsinstitusjonen
er mere utbredt på Vestlandet enn på Østlandet, men utbredelsen av føderådsinstitusjonen
er ikke overalt fulgt av lav gjeldsprocent, så nogen nøie
forbindelse mellem gjeldsprocentens høide og føderådsinstitusjonens utbredelse
kan man ikke påvise. Men selv om så ikke er tilfelle, må man anta
at slektssalgenes relative antall og formen føderåd in natura må ha adskillig
innflydelse på gjeldsprocentens høide, noget som også synes å fremgå
av de spesielle oplysninger som er gjentatt ovenfor for enkelte av de herreder
som har lav gjeldsprocent.
Forskjellen mellem de 8 fylker med høi gjeldsprocent og de 10 med lav
gjeldsprocent er ikke av ny dato. Efter Eugéne Hanssens statistikk for 1890årene
kan der regnes ut gjeldsprocenter for de enkelte fylker, og denne statistikk
viser at det også den gang var de beste jordbruks- og skogdistrikter
som gjennemgående hadde de største gjeldsprocenter. De laveste gjeldsprocenter
fant man i de dårligere jordbruksdistrikter. Beregningen viser ikke
akkurat samme billede som nu, men den synes å tyde ph at de beste jordbruks-
og skogdistrikter den gang i gjennemsnitt hadde ca. 30 pct. høiere gj eldsbyrde
enn de dårligere jordbruksdistrikter. Det tilsvarende tall for 1932
var ca. 44.5 pct. Forskjellen mellem strøkene er altså ikke ny, men den
er større nu enn den var i 1890-årene. Det er selvsagt så at forskjellen i
jordbrukets struktur mellem disse to strøk også har gjort sig gjeldende
tidligere, og at den på grunn av utviklingen under krigen og den efterfølgende
krise er blitt utdypet er ikke til å undre sig over, men det er