Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

44 fiskeridistriktene og i det hele distriktene med de relativt små gårdsbruk sterkest representert under punkt c. De 13 hoitforgjeldede bygder hvor stor omsetning av eiendommene under hoikonjunkturen opgis som en vesentlig årsak tilhører overveiende de bedre jordbruksdistrikter, hvor slektssalgene er mindre fremtredende; men der er også representert bygder hvor slektssalgene er dominerende. I siste tilfelle er antydet at under høikonjunkturen skjedde også salg innen familien eller slekten til såvidt høie priser at stillingen nu for slike overtagere er meget anstrengt. De som s olgte eiendommene hadde jo fordelen av de høie priser; men det berettes fra bygdene at det er lite i behold av disse midler. Dels gikk de tapt i forskjellige spekulasjonsforetagender, dels taptes der på havarerte banker og kausjonsansvar. Adskillig gikk jo også ut av landbruket når selger eller arvinger tilhørte eller gikk over til annet erhverv. Så har vi de under punkt 2-4 opførte årsaker til høi forgjeldelse hos gårdbrukerne, årsaker man stort sett kan sammenfatte under betegnelsen feilinvesteringer under høikonjunkturen og den første del av nedgangsperioden. Nu er det riktignok så at flere av de pengeplaseringer som særskilt nevnes såvel under punkt 2 som 3 og 4 ikke behøver å være ukloke eller urentable plaseringer; de kan under riktige forutsetninger være både påkrevde og rentable foretagender. Men slik har det riktignok ikke i almindelighet vært i dette tilfelle, og beviset herfor ligger i at disse investeringer opføres som hovedårsaker til den overforgjeldelse som nu hersker i vedkommende bygder. I denne forbindelse må det påpekes at det er jo ikke bare i de tilspurte — de højest forgjeldede — bygder den slags feilinvesteringer har funnet sted i nevnte periode; det har forekommet snart sagt over hele landet; men det er i de høiest forgjeldede bygder at slike pengeplaseringer har vært så mange og så omfattende at skadevirkningen er blitt særlig iøinefallende. Disse ukloke eller feilaktige pengeplaseringer har i det hele, efter mange fullgode vidnesbyrd, vært så almindelige og omfattet så store beløp at de må betegnes som en av de vesentligste årsaker til gjeldskrisens opståen og dens forløp. Av de foran under punkt 2-4 opførte kategorier av hvad man her har kalt feilinvesteringer under høikonjunkturen og senere står tilbake å nevne aktiespekulasjoner o. 1. Allerede av det foregående vil man få et inntrykk av at jordbrukerne så langt fra var uberørt av den økonomiske heksedans som opførtes i høikonjunkturens bevegede år. Dette vil enn tydeligere fremgå av den om.stendighet at gårdbrukerne til dels deltok også i vågede og tvilsomme spekulasjoner, idet de kjøpte aktier eller ph annen vis blev andelshavere i de mangehånde dårlig planlagte og slett funderte foretagender i skibsfart, industri, bankvesen m. v. som høikonjunkturen avfødte. Fra flere bygder er
45 innberettet at deltagelsen i slike spekulasjoner har vært hovedårsaken til at forhen velstillede bygder er blitt overforgjeldet hvad gårdbrukerne angår. Småbrukerne har i det hele stått utenfor slike spekulasjoner. Det var gårdbrukerne med sine større økonomiske ressurser som deltok, og helst de større gårdbrukere, særlig fra de mere centrale strøk, hvor pengeøkonomi og handelsjordbruk var mest utviklet. I denne forbindelse klages der fra en bygd på Vestlandet over at «bygden ligger for centralt», og som eksempel herpå fortelles at der i bygden i jobbetiden blev startet et aktiemeglerkontor, med den følge at der senere opstod store tap efter feilslagne spekulasjoner. Til finansiering av deltagelse i slike spekulasjoner trengtes en kredittform som gjorde tilgangen på likvide midler lettere enn både gjennem gjeldsbrev og pantobligasjoner. En sådan fikk man i kassekreditten, en låneform som nu for første gang blev praktisert blandt gårdbrukerne i mange bygder. Fra en enkelt bygd, i Trøndelagen, opgis tall for tapet på aktier og deltagelse i industrielle foretagender; det skal ha andratt til kr. 200 000 av gårdbrukernes nuværende gjeld på kr. 275 000. I flere bygder klages over at slike tap gjennem kausjonsansvar fortes over på utenforstående gårdbrukere. Store gjeldsposter not på denne vis utover, slik at praktisk talt alle gårder blev sterkt beheftet, heter det. Det vil være ønskelig her igjen å minne om at de foran skildrede tilstander gjelder de hait forgjeldede bygder og følgelig ikke gir det rette billede av tilstandene i det store hele i landet. Dette utelukker ikke at de nevnte foreteelser årsaker til høi forgjeldelse —, som er nærmere angitt under punkt 1-6 foran, jo også har forekommet i de andre av landets herreder. Det gjelder selvsagt først og fremst omsetning av eiendommer under høikonjunkturen og krisetrykket i nedgangsårene (punkt 1 og 6), men også hvad der førte til stor belåning under høikonjunkturen og senere (punkt 2-4), likeså tap ved kausjonsansvar (punkt 5). Dog her har ikke disse uheldige foreteelser (navnlig de under 2-5) grepet så sterkt inn at det har resultert i en særlig sterk stigning av herredets gjennemsnittlige gjeldsprocent. Men forekommet har de over hele landet, mere og mindre, og det er dette som gjør det berettiget såvidt utførlig å omhandle tilstandene i disse forholdsvis få høit forgjeldede bygder. Skildringen bringer oss en bedre forståelse av hvad der slik har foregått. Den økonomiske situasjon var for jordbrukerne under inflasjonen i det hele utmerket, til tross for at der var visse vanskeligheter som bl. a. rammet husdyrproduksjonen. Prisene på landbrukets produkter var tross inngrep fra statsstyrelsen gjennemgående meget fordelaktige og avsetningen god. Hertil kom at landbrukets gamle gjeldsbyrde gjennem inflasjonen reelt blev sterkt forminsket. En riktig utnyttelse av denne situasjon synes avgjort å tendere henimot avbetaling av all gjeld. 4
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 82 and 83: IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85: 78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87: 80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89: 82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91: III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93: 100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95: 8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97: 90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99: 92 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
96 Tabell 4 (forts.). Antall gårdb
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?