Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

24 ningen er da at den årlige avkastningsverdi danner grunnlaget for taksten, og at der ikke legges en lavere rentefot til grunn for kapitaliseringen av den årlige avkastningsverdi enn den som betales for lånene; ti jo lavere kapitaliseringsfaktor der brukes, desto højere blir kapitalverdien. Flyter derimot en del av inntektene fra andre kilder enn bruket, så kan, hevdes der, under givne omstendigheter selv en forgjeldelse til full verdi av eiendommen være forsvarlig. Og der nevnes eksempler på at håndverkere, industriarbeidere o. a. uten nevneverdig kapital å legge i bruket dog i løpet av forholdsvis kort tid har evnet å avbetale det vesentlige av gjelden. Av andre mere tilfeldige årsaker som i krisetiden har virket sterkere enn før til å forverre tilstandene blandt jordbrukerne er mislykkede spekulasjoner av forskjellig slags. Dette forhold er nevnt foran under behandlingen av gjeldsfordelingen. Bruttoformuen og dens fordeling. Der er som nevnt innhentet opgave fra alle herreder over bruttoformuens størrelse. Videre er der for de 179 representative herreder innhentet opgaver over bruttoformuens fordeling på: 1. Jordeiendom med besetning og redskap. 2. Procentlignet skog. 3. Annen formue. Bruttoformuens procentvise fordeling utregnet efter disse opgaver for de representative herreder er så anvendt på tallene for alle herreder i riket. Opgaver over bruttoformuen og dens fordeling finnes tatt inn i tabell 2. For rikets bygder utgjør den samlede bruttoformue for dem som har jordbruk for egen regning som hoved- eller eneerhverv 2 616.4 mill. kroner. Herav falt på gårdbrukerne 2 273.5 mill. og på småbrukerne 340.7 mill. kroner. På forpaktere og nogen få skogeiere falt 2.2 mill. Verdien av eiendommen med besetning, redskap og skog utgjorde for gårdbrukerne 2 009.3 mill. eller 88.38 pct. av deres samlede formue, for småbrukerne 292.6 mill. eller 85.86 pct. av deres samlede formue. Med fratrekk av den procentlignede skogs verdi utgjorde verdien av jordveien med tilbehør, besetning og redskap for gårdbrukerne 1 590.4 mill. kroner eller 69.95 pct. av hele formuen, for småbrukerne 278.3 mill. eller 81.67 pct. Det er skogverdiene som frembringer denne store forskjell i procentene. Den procentlignede skog hadde en samlet verdi av 434.2 mill. kroner, derav 418.9 mill. hos gårdbrukerne og bare 14.2 mill, hos småbrukerne; av gårdbrukernes samlede bruttoformue utgjorde dette 18.43 pct., men av småbrukernes bare 4.18 pct. Annen formue utgjorde for gårdbrukerne 264.1 mill, kroner eller 11.62 pct. av samlet bruttoformue, for småbrukerne 48.2 mill. eller 14.14 pct.
25 Verdien av jordvei med tilbehør, besetning, redskap og procentlignet skog utgjør altså den langt overveiende del av jordbrukernes bruttoformue, hele 88.03 pct., annen formue bare 11.97 pct. Det blir da et viktig spørsmål å besvare hvorvidt de takster som ligger til grunn for verdiansettelsen av disse aktiva er overensstemmende med de virkelige verdier. Vi skal først behandle den største og viktigste post, selve Landeiendommene. Hvad takstene over disse angår kan man anstille en sammenligning med landeiendommenes verdi efter de offisielt beregnede priser på skyldmarken, en beregning som foretas på grunnlag av solgte eiendommer, og de gjelder almindelige jordbruk (altså undtatt eiendommer med særskilte herligheter) i frie salg. Verdien av rikets landeiendommer efter prisen pr. skyldmark for 1931 utgjør 2 120 mill. kroner. Trekkes herfra 15 pct., som antas å utgjøre eiendomsverdien hos alle de personer som har jordbruk som bierhverv, får man som rest 1 802 mill. kroner. Denne verdi kan man så sammenligne med de eiendomsverdier som fremkommer gjennem ligningsansettelsene for gårdbrukere og småbrukere, og som der er innhentet opgaver for ved nærværende undersøkelse. Men vel å merke, ligningsansettelsene, som omfatter de fulle verdier, skal ligge adskillig over den efter skyldmarksverdien utregnede eiendomsverdi. Ligningstakstene for eiendommene med besetning og redskap (se tab. 2) 1 869 165 000 kr. Fratrekkes den beregnede verdi av besetning og redskap med 319 213 000 kroner, fremkommer som verdi av eiendommene 1 549 952 000 kroner. Hertil kommer verdien av den procentlignede skog 434 166 000 kroner, tilsammen 1 984 118 000 kroner. Differensen mellem resultatene av de to beregninger utgjør da 182 mill. kroner, som altså skal svare til verdien av de særskilte herligheter som ikke innbefattes i den beregnede skyldmarksverdi (skog til vesentlig mere enn husbehov, særlig kostbar bebyggelse, tomteverdier m. v.). Denne sum er jo adskillig for lay. Det er neppe mere enn verdien av de skoger som ikke er innbefattet i skyldmarksverdien. Til full salgsverdi er altså eiendommene ved ligningen ikke taksert. Takstenes størrelse i forhold til almindelig markedsverdi stiller sig noget ulike i de forskjellige bygder. Byrået har forespurt hvordan forholdet i så måte er i hvert enkelt av de 179 representative herreder. Svarene angir for 42.5 pct. av herredene at takstene er mindre enn salgsverdien efter skyldmarksberegningen, i 37 pct. av herredene større og i 20.5 pct. av herredene like store. En beregning fylkesvis viser at for de fire fylker Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder står ligningstakstene gjennemsnittlig endog under den beregnede skyldmarksverdi, mens de, om ligningstakstene var satt
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 80 and 81:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 82 and 83:
IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85:
78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87:
80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?