Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

30 slike skatteobjekter, stiller saken sig ganske anderledes med de nevnte likvide midler. Finansiell og økonomisk utvikling i det hele tatt har ført det med sig at den slags midler lettere lar sig skjule enn tidligere har vært tilfelle. I hvilken grad skattyderne har benyttet sig herav har man selvsagt ikke materiale til å bedømme. Formue og gjeld i forhold til landbruksarealet. Jorden er jo grunnlaget for landbrukets produksjon. Denne produksjons størrelse er avhengig av mange faktorer; men omfanget av det areal som avhøstes vil jo være den mest inngripende faktor for produksjonens størrelse og derigjennem for den kapital som legges i bedriften og for størrelsen av de lån som kan forrentes. Ved en undersøkelse over jordbrukernes formue og gjeld vil det derfor være av særlig interesse å kunne fastslå hvorledes formue og gjeld fordeler sig pr. arealenhet i de forskjellige distrikter. Ved nærværende undersøkelse er ikke innhentet opgaver over jordbruksarealene; man har derfor vært nødt til å benytte siste jordbrukstellings (1929) opgaver, nemlig de over jordarealer ved bruk av forskjellig størrelse i forbindelse med brukenes fordeling på eiere eller brukere av forskjellige livsstillinger. Denne beregning som slik er utført har fremskaffet resultater som — om de enn ikke kan betegnes som helt eksakte — ligger så nær de virkelige forhold at de er fullt brukbare for øiemedet. Det opstår da spørsmål om hvilke arealer man skal legge til grunn, om bare dyrket jord, hele innmarken eller hele det avhøstede landbruksareal. Man har valgt å beregne på grunnlag av både innmarksareal og hele landbruksarealet. På næste side hitsettes en tabell hvor førstnevnte beregningsgrunnlag er benyttet, og hvor der er sondret mellem gårdbrukere og småbrukere. Som man ser varierer formue og gjeld i forhold til arealet sterkt distriktene imellem. Det er især to fylker som fremhever sig ved høie tall for såvel bruttoformue som nettoformue, nemlig Agderfylkene. Dette skyldes delvis det forhold at utslåttene her spiller en særlig stor rolle. I den følgende tabell, hvor utslåttene er iberegnet, er i det hele variasjonene fylkene imellem noget mindre utpreget. Hvad gårdbrukerne angår har Aust-Agder størst bruttoformue pr. dekar med 717 kroner og Vest-Agder med 564. Den minste bruttoformue pr. dekar har Nord-Norges tre fylker. I gjeld pr. dekar kommer Aust- Agder høiest med 276 kroner, dernæst har Buskerud 240 og Hedmark 225. Finnmark, Nordland og Møre har lavest gjeld pr. dekar med henholdsvis 26, 44 og 69 kroner. Nettoformuen er størst i Aust-Agder: 441 og i Vest- Agder: 404 kroner. Lavest er nettoformuen pr. dekar i Nord-Norge. Ved utregning av formue og gjeld pr. dekar for småbruk erne viser det sig at disse gjennemsnittlig har noget lavere tall enn gårdbrukerne; hvad gjelden angår er forskjellen dog ubetydelig. Småbrukernes bruttoformue er størst i
31 Formue og gjeld pr. dekar innmark. Brut.formue Gårdbrukere Småbrukere Gjeld Nettoformue Brut.formue Gjeld Nettoformue Gårdbrukere og småbrukere Brut.formue Gjeld Nettoformue Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold 272 127 145 347 191 156 278 132 146 Akershus 323 153 170 328 191 137 324 157 167 Hedmark 404 225 179 212 141 71 363 207 156 Opland 367 182 185 237 155 82 349 178 171 Buskerud 454 240 214 206 104 102 415 218 197 Vestfold 325 167 158 494 254 240 335 172 163 Telemark 384 190 194 315 199 116 378 191 187 Aust-Agder 717 276 441 478 172 306 661 251 410 Vest-Agder 564 160 404 656 161 495 576 160 416 Rogaland 394 146 248 414 199 215 395 150 245 Hordaland 290 100 . 190 375 148 227 306 109 197 Sogn og Fjordane 229 90 139 428 180 248 235 92 143 More 221 69 152 233 94 139 223 73 150 Sør-Trøndelag 235 81 154 263 122 141 238 86 152 Nord-Trøndelag . . . 243 106 137 253 150 103 245 113 132 Nordland 129 44 85 164 65 99 141 51 90 Troms 217 87 130 177 89 88 196 88 108 Finnmark 123 26 97 150 50 100 142 43 99 Rikets bygder . 315 140 175 260 130 130 307 139 168 Vest-Agder med 656 kroner pr. dekar, dernæst har Vestfold 494 og Aust- Agder 478 kroner. De laveste tall har Nord-Norge. Småbrukernes gjeld pr. dekar er størst i Vestfold med 254 kroner, dernæst har Rogaland og Telemark hver 199. Nord-Norge har som sedvanlig minst. Hvad småbrukernes nettoformue angår kommer Vest-Agder øverst med 495 kroner, Aust- Agder har dernæst 306 og Sogn og Fjordane 248 kroner. Minst nettoformue pr. dekar har småbrukerne i Hedmark og Opland med henholdsvis 71 og 82 kroner. Tallene for småbrukerne i Hedmark, Opland og Buskerud viser særlig liten bruttoformue og nettoformue. Årsaken er visstnok at her er takstene ph småbrukene sterkt nedskrevet. Tvangsauksjonene har jo her vært mere enn almindelig tallrike; oftest får da den tidligere eier for eller senere bruket tilbake til sterkt redusert verdi, likesom jo også dette tor ha virket til at verditakstene også for de ikke tvangssolgte bruk tilsvarende er senket. Til forminskelse av nettoformuen bidrar ellers den hoie gjeldsprocent, navnlig i Hedmark og Opland. Når småbrukernes bruttoformue pr. dekar innmark er så meget mindre enn gårdbrukernes, skyldes dette overveiende skogverdiene, som er så meget storre for de siste. Trekker man fra verdien av den prwentlignede skog både for gårdbrukere og småbrukere, fremkommer for rikets bygder 257 kroner pr. dekar for gårdbrukerne mot 250 kroner for småbrukerne. Egentlig skulde
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 82 and 83: IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85: 78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87:
80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?