Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

32 man vente at småbrukerne hadde større eiendomsverdi pr. dekar enn gårdbrukerne, men det er vel de i nedgangsårene foretatte sterke reduksjoner av takstene på småbrukene som har bevirket at de to klasser av jordbrukere nu står omtrent like i denne henseende. Anvendelsen av innmarksarealet som beregningsgrunnlag er ufullkomment, idet utslåttene spiller en så hoist ulike rolle i de forskjellige distrikter. En fylkesvis beregning efter hele landbruksarealet viser for gårdbrukere og småbrukere under ett følgende resultat. Jordbrukernes formue og gjeld pr. dekar landbruksareal (innmark utslåtter). Eiendommen m. v. Bruttoformuen Procentlignet skog «Annen f or mue)) Tilsammen Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold 208 45 24 277 Akershus 238 48 36 322 Hedmark 204 97 41 342 Opland 214 61 36 311 Buskerud 221 112 45 378 Vestfold . 246 45 43 334 Telemark 179 105 47 331 Aust-Agder 246 99 48 393 Vest-Agder 290 53 64 407 Rogaland 299 10 42 351 Hordaland 210 9 50 269 Sogn og Fjordane 180 9 20 209 More 162 20 18 200 Sør-Trøndelag 163 28 19 210 Nord-Trøndelag 162 53 18 233 Nordland 92 4 22 118 Troms 126 25 151 nnmark 82 21 103 Rikets bygder 198 46 33 277 Netto- Gjeld f ormue Kr. Kr. 132 145 156 166 195 147 159 152 199 179 171 163 168 163 150 243 113 294 133 218 96 173 82 127 65 135 76 134 107 126 42 76 68 83 31 72 125 152 I ovenstående tabell, hvor hele landbruksarealet danner grunnlaget for beregningen, er der i det hele jevnere tall. Verdien av eiendom med besetning m. v. er pr. dekar landbruksareal størst i Rogaland med 299 kroner, dernæst har Vest-Agder 290, Aust-Agder og Vestfold hver 246 kroner, minst er verdien i Nord-Norge. Verdien av procentlignet skog pr. dekar er størst i Buskerud med 112 kroner; ellers er jo disse verdier i det hele store over Østlandet og Oplandene, yderst små i Nord-Norge og ikke så meget bedre på Vestlandet. Annen formue er nokså jevnt fordelt; den varierer fra 64 kroner pr. dekar i Vest-Agder til 18 kroner i More og Nord-Trøndelag. Gjelden pr. dekar er størst i Buskerud med 199 kroner, dernæst har Hedmark 195, Vestfold 171 og Telemark 168 kroner; minst er gjelden i Finnmark med 31 og Nordland med 42 kroner pr. dekar.
33 I nettoformue står Vest-Agder højest med 294 kroner pr. dekar, dernæst har Aust-Agder 243 og Rogaland 218 kroner. Lavest er nettoformuen pr. dekar i Nord-Norge, hvor den veksler fra 72 til 83 kroner. Ved å betrakte de foran omhandlede fylkesvise tall for formuens og gjeldens størrelse pr. dekar landbruksareal får man et inntrykk av at stort sett er det de naturlige betingelser for landbruket og ikke minst de klimatiske forhold som bestemmer tallenes høide. Landets sydligste fylker med sitt mildere klima, sin lengere sommer, store nedbørsmengder og sin store årsikkerhet figurerer med særlig høie tall. Så har man minkende verdier eftersom man kommer nordover; en minkende avkastningsverdi av jorden eftersom betingelsene for jordbruket blir mindre heldige. Og de laveste tall for både eiendomsverdi og annen formue, også for gjeld og nettoformue, opviser Nord-Norge og fremfor alt Finnmark. Nedgangen i verdiene eftersom man kommer nordover er ikke jevn; Trøndelagens noget bedre betingelser for jordbruk gir en smule tilbakeslag; til gjengjeld er nedgangen stor mellem Nord-Trøndelag og Nordland. Antall skattydere, formue, inntekt og skattebeløp ifølge fylkesskattestyrenes opgaver i krisetiden. De gjennem nærværende undersøkelse tilveiebragte statistiske opgaver omfatter jo formue og gjeld alene for et enkelt år. For bedre h kunne forstå gjeldskrisens opståen og dens forløp er det dog nødvendig å irettelegge opgaver ialfall for nogen av de tidligere år i denne bevegede periode, som begynner med verdenskrigens utbrudd og rekker til nutiden. I det foregående har man leilighetsvis meddelt en del slike data fra de forløpne kriseår. Man skal her supplere dette stoff ved å meddele statistiske opgaver av samme slags som gjeldstellingens også for flere av de forløpne kriseår. Slike opgaver foreligger nemlig i fylkesskattestyrenes innberetninger, som 1111 en rekke hr har vært utarbeidet efter nogenlunde ensartet skjema for de enkelte fylker. Byrået har av disse beretninger utarbeidet et sammendrag hvis hovedresultat gjengis på næste side. Sondringen mellem gårdbrukere og småbrukere har ikke vært gjennemført på samme vis i alle distrikter, og den har visstnok også endret sig noget fra år til annet. Således må det antas at nedgangen i antall gårdbrukere fra 102 258 for 1919-20 til 90 934 for 1932-33 ialfall delvis skyldes at personer som tidligere er opført i klassen gårdbrukere er flyttet over til klassen småbrukere, hvilket altså har bevirket nedgang i den førstnevnte og stigning i den sistnevnte klasse. Disse omstendigheter har da også hatt en tilsvarende innvirkning på formuens og inntektens fordeling på hver av de to klasser. Det samlede antall jordbrukere er litt mindre nu enn ved periodens begynnelse. Dette kan synes noget påfallende når man erindrer at der i
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 82 and 83: IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85: 78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87: 80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?