Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

38
hjemmeværende barn, enn videre til klassene husmenn o. a. arbeidere samt
kårfolk. Disse klasser hører jo overveiende jordbruket til. Og så har vi
håndverkere, handlende og mange slags industri som helt eller delvis arbeider
i jordbrukets tjeneste.
Av tabellen s. 36-37 fremgår at Akershus er det fylke hvor de andre
skattydere spiller den største rolle; dette gjelder såvel antall skattydere sona
skatt, formue og inntekt. Det er hovedstadens nærhet som har virket sterkest
til at næringene utenom jordbruket er blitt så sterkt representert. Vestfold
står Akershus nærmest i denne henseende. De fylker hvor jordbruket
spiller størst rolle, altså de mest utpregede jordbruksfylker, er Troms og
Vest-Agder.
Vurdering av gjeldskrisen.
Formålet med nærværende undersøkelse over jordbrukernes formue og
gjeld er nærmest å skaffe fyldigere oplysninger til bedømmelse av den herskende
gjeldskrise i landbruket.
Det vil dog være lett forståelig at opgaver over formue og gjeld, gjeldsprocenter
og andre herhen hørende opgaver er utilstrekkelige i denne henseende.
En vurdering av gjeldskrisen måtte, om den skulde være betryggende,
foretas på et bredere grunnlag; navnlig måtte evnen til å bære gjeld før og
nu søkes belyst.
Men først og fremst må man søke å få klarlagt hvordan formue og gjeld
var hos jordbrukerne ved verdenskrigens utbrudd, da den store økonomiske
forstyrrelse tok sin begynnelse.
Fra 1885 til århundredets utgang var der stillstand i eiendomsprisene
over det meste av landet. Efter århundredskiftet begynte der en sterk stigning
i eiendomsprisene. Skyldmarksverdien steg fra 1 707 kroner i 1900 til
2 782 kroner i 1914 eller med 63 pct. De to tredjedeler av denne stigning
faller ph periodens siste halvdel. Gjennemgående var stigningen størst for
de beste jordbruksdistrikter, seerlig dem som tillike hadde bra med skog;
minst fremtredende var den for mindre gode jordbruksdistrikter og hvor
skogbruket ingen nevneverdig rolle spilte.
Eiendomsprisenes stigning synes således hovedsakelig å være grunnlagt
ph de solide fundamenter jordvei og skog, altså på fremgangen for de næringer
som bygger på disse fundamenter.
Stigningen i eiendomsverdien øket selvsagt formuen, ialf all bruttoformuen.
Ved en slik økning av eiendomsprisene og verdier grunnlagt på næringsveienes
fremgang og bedriftenes tekniske utbygging og modernisering kan
man ved en overfladisk betraktning være tilbøielig til å anta at gjelden
ikke øker. Det forholder sig dog ganske motsatt.
I flere land har man statistisk kunnet eftervise hvordan forgjeldelsen
eller eiendommenes pantsetning stiger nogenlunde jevnt med deres prisstigning.