Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

20 ha bevirket disse distrikters særstilling i denne henseende? Bierhvervenes stagnasjon har nok bidratt til å øke gjelden på de minste bruk; fiskeri er jo her en viktig næring ved siden av og sammen med jordbruket. Sterkere innflydelse har dog antagelig de omstendigheter hatt som har virket hemmende på forgjeldelsen av stone bruk, først og fremst da føderådsinstitusjonen. Det viser sig nemlig at disse fylker er nettop de som blandt alle rikets fylker kan opvise det største antall føderåd pr. 100 jordbrukere. At føderåd er meget almindeligere for de middelsstore enn for de ganske små bruk er velkjent; derfor den lave forgjeldelse særlig i klasse 4 (20-40 000 kr.). Betrakter man gjeldsprocenten ved eiendommer av forskjellig størrelse innen de enkelte herreder, ser man snart at uregelmessighetene her er større enn i fylkestallene. Tilfeldige årsaker virker nemlig sterkere forstyrrende på herredstallene. I fylkestallene er de tilfeldige årsaker mere utjevnet, slik at de generelle kommer mere til sin rett. Årsaker til stone eller mindre forgjeldelse. De nevnte tilfeldige årsaker som virker snart til forøkelse av gjelden, snart til forminskelse, har i krisetiden spillet en langt større rolle enn før krigen; pengeverdiens fluktuasjoner og den økonomiske krise i sin almindelighet har grepet sterkt inn på dette felt. Pengenes vekslende verdi har hatt stor innflydelse. De som kjøpte f ø r krigen fikk, med nutidens forhold som målestokk, svært godt kjøp på eiendommene. Efter prisene i 1913 gav de ikke stort mere enn tredjeparten av det prisene var da de nominelt var på det hoieste, nemlig i 1920, og selv efter siste beregning, for året 1932, da mere normale forhold var inntrådt, stod eiendomsprisen 48 pct. over prisen for 1913. De som nu besidder eiendom kjøpt i den dyre tid, da pengeverdien var lav, må nødvendigvis ha meget større gjeld enn de som kjøpte før krigen, forutsatt relativt like formuesforhold ved overtagelsen. En mellemstilling inntar de som har kjøpt eiendom efter at pengeverdi og prisnivå er blitt mere normalt. Skjønt en vesentlig del av de forstyrrelser i formuesforholdene som disse omstendigheter førte med sig nu er utjevnet, idet en mengde eiendommer overtatt i den dyre tid nu er gått over på andre hender, så står vi dog her ved en av de vesentligste årsaker til høi gjeldsbyrde og ov. erforgjeldelse. Innberetninger fra distriktene stadfester denne antagelse, og gjeldsopgavene gir grei beskjed herom. Den store mengde av overforgjeldede brukere er et karakteristisk krisefenomen. Når 7.5 pct. av gårdbrukerne og 14.6 pct. av småbrukerne har en gjeldsprocent av 100 og derover, likesom pantegjelden alene i mangfoldige tilfelle overstiger eiendomsverdien endog i høi grad, så må dette ofte skyldes kjøp av eiendom i den dyre tid med efterfølgende nedslag i eiendomstakstene. Ifølge jordbrukstellingen av 1929 var pr. 20 juni 1929: 44.6 pct. av brukene overtatt av daværende eier til og med året 1914,
21 18.2 pct. var overtatt i årene 1915-1920, 29.0 pct. i 1921-1927 og 8.2 pct. i 1928 og 1929. Denne undersøkelse viste tillike at der i de beste jordbruksog skogbruksdistrikter foregikk en sterkere omsetning av landeiendommer i krigsårene og de nærmeste efterkrigsår enn ellers i landet. Av andre mere tilfeldige årsaker til sterke variasjoner i gjeldsbyrde, og som særlig har virket til øket gjeldsbyrde, må i første rekke nevnes k r isen på ar beidsmarkede t. For de norske jordbrukere spiller jo andre erhvery ved siden av deres jordbruk gjennemgående en særlig stor rolle. Disse andre erhvery utgjør ofte hovederhvervet og jordbruket bierhvervet. I nærværende undersøkelse er dog bare tatt med - ved siden av dem som har jordbruk for egen regning som eneerhverv - de som har næringer utenom bruket som bierhverv. De jordbrukere som denne undersøkelse omfatter kan altså deles i to kategorier: de uten bierhvery og de med bierhverv. Efter de undersøkelser som er foretatt i forbindelse med jordbrukstellingen av 1929 skal der den gang av gårdbrukerne i rikets bygder ha vært 72.17 pct. uten bierhverv og 27.83 pct. med bierhverv, av småbrukerne 50.20 pct. uten bierhvery og 49.80 pct. med bierhverv, og for alle jordbrukere som har jordbruk enten som eneerhverv eller hovederhverv var der 64.63 pct. uten bierhverv og 35.37 pct. med bierhverv. Bierhvervenes relative hyppighet er nokså forskjellig i de forskjellige distrikter, som av nedenstående opgave for de enkelte fylker vil ses. Det procentvise antall gårdbrukere og småbrukere med og uten bierhvery utgjorde 1929: Fylker Gå,rdsbruk Forenet med bierhverv Uten bierhverv Forenet med bierhverv Småbruk Uten bierhverv Gårdsbruk og småbruk Forenet med bierhverv Uten bierhverv 17.43 Østf old 82.57 49.42 50.58 22.77 77.23 Akershus 17.10 82.90 56.08 43.92 25.52 74.48 Hedmark 36.62 63.38 68.83 31.17 49.07 50.93 Opland 19.12 80.88 55.41 44.59 32.13 67.87 Buskerud 24.01 75.99 42.17 57.83 29.67 70.33 Vestfold 20.96 79.04 52.72 47.28 26.08 73.92 Telemark 39.37 60.63 37.84 62.16 38.88 61.12 Aust-Agder . 19.96 80.04 40.67 59.33 30.07 69.93 Vest-Agder 25.40 74.60 32.82 67.18 29.49 70.51 Rogaland 19.77 80.23 33.01 66.99 23.20 76.80 Hordaland 25.15 74.85 39.07 60.93 30.33 69.67 Sogn og Fjordane 22.65 77.35 39.13 60.87 28.18 71.82 More 30.86 69.14 52.59 47.41 38.40 61.60 Sør-Trøndelag 24.73 75.27 50.65 49.35 31.83 68.17 Nord-Trøndelag 24.57 75.43 52.93 47.07 34.02 65.98 Nordland 57.55 42.45 69.65 30.35 62.00 38.00 Troms 46.50 53.50 59.87 40.13 52.99 47.01 Finnmark 61.58 38.42 59.20 40.80 59.89 40.11 Rikets bygder 27.83 72.17 49.80 50.20 35.37 64.63
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77:
Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 78 and 79:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 80 and 81:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 82 and 83:
IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85:
78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87:
80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?