Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

40 Sammenholdt med undersøkelsen fra 1890-årene fremkommer følgende: Bruttoformue Gjeld Nettoformue Gjelds- Pantegjeld' Annen gjeld mill, kr. mill, kr. mill. kr. procent mill. kr. pct. mill. kr. I 1890-årene 1 270 474 796 37.3 327 69 147 1914. . . 2 088 791 1 297 37.9 585 74 206 1932. . . 3 078 1 391 1 687 45.2 1 105 79 286 En av de viktigste forutsetninger for at beregningen for 1914 er riktig er at forholdet mellem ligningsmyndighetenes takster og eiendomsverdi beregnet efter skyldmarksverdien er nogenlunde det samme for begge beregningshr. Man antar at dette er tilfelle for nevnte to hr.; derimot ikke for de dr da inflasjon eller deflasjon gjorde sig sterkt gjeldende og ligningsmyndighetene ikke holdt sine takster å jour med de hurtig skiftende priser. Stigningen i gjeldsprocent fra 1890-årene til 1914 — som for resten er hoist ubetydelig — er i og for sig naturlig for et jordbruk som stadig endrer sig i retning av mere forretningsmessig drift, mere utpreget pengeøkonomi og handelsjordbruk, en utvikling som kjennetegner sig gjennem stigende investering i bedriften. Det vesentligste av landbrukets gjeld 1 1914 er en kjent størrelse, forsåvidt som der foreligger en på foretatte undersøkelser grunnet beregning over pantegjeldens størrelse på dette tidspunkt, en beregning hvis resultater man anser tilnærmelsesvis riktige. Når vi setter pantegjelden til 585 mill. kroner, blir der 206 mill. kroner i annen gjeld. Pantegjelden vil da for 1914 utgjøre 74 pct. av den samlede gjeld, mot 69 pct. i 1890-årene og 79 pct. pr. 1 jan. 1932. Pantegjeldens andel av den samlede landbruksgjeld har altså vært stigende, og den funne procent for 1914 synes sannsynlig. I første periode, 1895-1914, steg nettoformuen med 61 pct., i siste, 1914-1932, med bare 31.6 pct. I første periode steg gjelden med 70 pct., i siste med 72.6 pct. At gjelden stiger mest og formuen minst i siste periode må da gi sig uttrykk i stigende gjeldsprocent. Gjelden er altså i krigs- og efterkrigsårene øket fra 791 til 1 391 mill. kroner eller med 72.6 pct. Ved en riktig vurdering av nærværende undersøkelses resultater burde man vite hvor grensen opad for en forsvarlig belåning av landeiendommene ligger. Det er jo først når denne grense overskrides at man kan si en gjeldskrise inntrer, for den enkelte jordbruker som for hele distrikter, likesom faren for gjeldskrise økes eftersom man nærmer sig denne grense. Fastsettelsen av en slik grense faller dog overmåte vanskelig, selv under normale forhold, da det er så mange faktorer som her griper inn. Frem- Se mere om pantegjeldens vekslinger ifølge sorenskrivernes opgaver for årene 1914-1931 i aysnittet #Pantegjeldens størrelse» s. 54.
41 ragende agrarpolitiske forfattere (som Buchenberger, Conrad, v. d. Goltz) er enige om at en beheftelse av inntil 2/ 3 eller endog 3/ 4 av verdien er fullt forsvarlig ved normal drift av eiendommen. Forutsetningen er da at den årlige avkastningsverdi danner grunnlaget for taksten. Hvordan passer så denne grense for norske jordeiendommer. Der er omstendigheter som tyder på at den forsvarlige lånegrense hos oss normalt ligger lavere enn f. eks. i Tyskland. Brukene her i landet er nemlig gjennemgående mindre, og det er en kjent sak at evnen til å bære gjeld avtar med eiendommenes avtagende størrelse. Men i de opgaver som foreligger finnes der ingen sikre holdepunkter til bedømmelse av disse forhold. Og selv om man kunde fastslå en belåningsgrense under normale forhold, vil denne ikke gjelde under den krise landbruket nu er rammet ay. Og samme grense for forsvarlig belåning kan heller ikke opstilles for alle størrelsesklasser av eiendommer. Samme gjeldsprocent virker nemlig ikke like tungt ved små og store bruk. Som en almindelig anerkjent læresetning gjelder det at de store bruk lettere kan bære en IDøj forgjeldelse enn de små. Det sies at de små brukere føler en lav forgjeldelse tung, en hoi umulig h bære. De store brukere derimot kan klare en høj forgjeldelse også i en krisetid, særlig når de evner h pålegge sig innskrenkninger i den forholdsvis rikeligere levestandard. Det avkastningskraftigere storbruk har da også normalt mere behov for kreditt enn de mindre bruk. Dette at evnen til å bære gjeld er så forskjellig ved de store og de små bedrifter er et moment av betydning ved en vurdering av gjeldskrisen i landbruket. Den statistisk påvisbare forøkelse av forgjeldelsen i et land, f. eks. under depresjon av landbruksmarkedene, er derfor å bedømme forskj ellig, alt eftersom det fortrinsvis rammer de små, de middels eller de større bedrifter. Ved de av Selskapet for Norges Vel istandbragte driftsundersøkelser bar man for de siste år konstatert at under den pågående landbrukskrise er stillingen dårligst for de små bruk. Grunnen hertil antas å være at man har hatt lettere for å rasjonalisere ved de større bruk, likesom den økede avkastning ved en sterkere drift har monnet mere på disse. Likesom for tidligere år viser driftsundersøkelsene ganske klart at en allsidig drift og intens jorddyrkning med store avlinger overalt har gitt de beste økonomiske resultater. Det er de små brukeres sviktende evne til å følge med i slike fremskritt som gjør deres drift mindre lønnsom. De naturlige betingelser ligger da heller ikke overalt like godt til rette for en intensivering av driften. Således vil en høi forgjeldelse i de fruktbare flatbygder med sine store bruk i en kritisk tid ikke virke så faretruende som når gjelden øker sterkt i mere kummerlige jordbruksdistrikter, hvor de små bruk er fremherskende.
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 82 and 83: IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85: 78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87: 80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89: 82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91: III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93: 100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95: 8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?