Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

27
Verdien av redskap og maskiner, regnet efter pris mot nytt for de
almindelige maskiner, noget lavere for kjerrer o. desi., er beregnet til 70.8
mill. kroner.
Tilsammen for besetning, redskap og maskiner efter den i Byrået
foretatte beregning 445.8 mill. kroner.
Ligningsansettelsene ligger da ca. 70 mill. kr. eller 15.7 pct. lavere.
Annen formue.
Det aller meste av jordbrukernes formue består som anført i eiendommen
med tilbehør, husdyr, redskap og andre løsøregjenstander. (Jfr. skattelov
for landet av 18 aug. 1911 § 37 a og b.) Den i behold værende for årets gårdsdrift
fornødne avling regnes ikke som skattbar formue. Den avling derimot
som ikke er nødvendig for gårdsdriften, og som således kan selges, blir derimot
å ta med ved formuesansettelsen.
Under «annen formue» blir således å opføre formue som ikke hører med til
jordbruk og skogbruk i engere forstand. Det vil da ikke forundre at en masse
jordbrukere ved ligningsansettelsene ikke er opført med nogen annen formue
enn den som representeres av eiendommen og hvad der til dens drift nærmest
hører av formuesgjenstander.
Det absolutte og relative antall gårdbrukere og småbrukere med og uten
«annen formue» for riket og de enkelte fylker vil fremgå av tabellen på
næste side.
Langt opimot halvdelen av det samlede antall jordbrukere er — efter
skatteligningens utvisende — overhodet ikke i besiddelse av nogen skattbar
«annen formue». For rikets bygder var der nemlig efter optelling for de 179
representative herreder 44.3 pct. av gårdbrukerne uten, 55.7 pct. med annen
formue, og av småbrukerne 53.1 pct. uten og 46.9 pct. med annen formue.
Betrakter man tallene for de enkelte fylker, viser det sig at de beste jordbruksdistrikter
gjennemgående har relativt mange gårdbrukere ut en annen
formue. Øverst står Hedmark med 66.7 pct. uten annen formue, hvorefter
følger Vestfold med 62.3, Akershus 60.1, Østfold 58.4, Nord-Trøndelag 55.0,
Telemark 54.2 og Sør-Trøndelag 52.2 pct. Vi bortser da fra Finnmark, hvor
der overhodet er yderlig få gårdbrukere. Tallene for småbrukerne viser en
tilsvarende tendens, om enn i mindre utpreget grad enn for gårdbrukerne.
Det relativt største antall gårdbrukere m e d annen formue kan Troms
og Nordland fylker opvise med henholdsvis 90.5 og 75.9 pct., hvorefter følger
Rogaland med 72.6, Vest-Agder 68.6 og Opland 68.2 pct. Også for småbrukerne
er der i denne henseende en tilsvarende forskjell distriktene imellem.
Årsakene til de distriktsvise divergenser i den relative forekomst av
annen formue er vesentlig to slags:
1. I distrikter hvor der mere almindelig forekommer en binæring som
fordrer større eller mindre kapital anbragt i utstyr og redskap særskilt for