Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB
Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB
Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
10<br />
opgangstiden, oftest langt over eiendommens nuværende verdi. Lånene<br />
anvendtes til brukenes erhvervelse, bebyggelse <strong>og</strong> forbedring, <strong>og</strong>så til å betale<br />
løs<strong>gjeld</strong>. I disse år fikk næsten alle handle på kreditt.<br />
Fra Snertingdal, med en gjennemsnittlig <strong>gjeld</strong>sprocent for småbrukere<br />
av 119.5, berettes at da krisen inntrådte i 1922, begynte småbrukerne<br />
å behefte sine bruk med ny <strong>gjeld</strong>, da inntektene ikke lenger løp<br />
så rikelig inn.<br />
For Lardal i Vestfold, med <strong>gjeld</strong>sprocent 86.19, oplyses at småbrukerne<br />
under hoikonjunkturen intet sparte sammen for å møte nedgangstiden med,<br />
men tvertimot optok lån i den tid det var lett for penger. De stolte for meget<br />
på arbeide utenfor bruket <strong>og</strong> la for liten vekt på selvforsyningen. Senere<br />
har arbeidsledigheten bidratt til å øke <strong>gjeld</strong>en.<br />
• Fra Bø i Telemark, med <strong>gjeld</strong>sprocent 92.19, oplyses at en hel del bruk<br />
kjøptes under høikonjunkturen, derfor stor <strong>gjeld</strong>. Senere arbeidsløshet med<br />
ophoping av forfalne renter <strong>og</strong> avdrag.<br />
Fra en rekke herreder opgis årsaken til <strong>småbrukernes</strong> sterke for<strong>gjeld</strong>else<br />
å være hus- <strong>og</strong> jordforbedringer i dyrtiden <strong>og</strong> arbeidsløshet i de senere<br />
år.<br />
Torpa har højere <strong>gjeld</strong>sprocent for småbrukerne enn n<strong>og</strong>et annet herred<br />
i riket, nemlig 126.23. Årsakene er de samme som ovenfor nevnt, <strong>og</strong> det<br />
berettes at da inntektene sviktet, blev der stiftet ny <strong>gjeld</strong>, forat man kunde<br />
leve som man før den tid var vant til. De fleste småbruk har nu i denne<br />
bygd vært tvangssolgt en gang <strong>og</strong> mange to ganger; enda viser det sig at<br />
92 småbrukere har større <strong>gjeld</strong> enn <strong>formue</strong>.<br />
Småbrukernes for<strong>gjeld</strong>else er jevnt over stor i mere utpregede sk<strong>og</strong>bygder.<br />
I slike bygder var da <strong>og</strong>så bureisingen særlig stor under hoikonjunkturen.<br />
Man kan gå ut fra at de fleste av de for<strong>gjeld</strong>ede småbrukere i<br />
sk<strong>og</strong>bygdene har vært knyttet til sk<strong>og</strong>sarbeidet. For sk<strong>og</strong>sarbeiderne har<br />
omvekslingen vært voldsom — fra overflod av overordentlig høit betalt arbeide<br />
under Imikonjunkturen til arbeidsløshet eller minimal tilgang på lavtlønnet<br />
arbeide i den efterfølgende tid.<br />
Når nu småbrukerne fremtrer under to så hoist forskjellige typer, den<br />
ene med overveiende lave <strong>gjeld</strong>sprocenter, den annen med overveiende høie,<br />
gir dette sig utslag i at den samlede småbrukerklasse viser hoie procenter<br />
såvel for <strong>gjeld</strong>frie som for overfor<strong>gjeld</strong>ede brukere. Av småbrukerne er således<br />
16.7 pct. <strong>gjeld</strong>frie, av gårdbrukerne 12.6 pct.; av småbrukerne har 14.6<br />
pct. større <strong>gjeld</strong> enn <strong>formue</strong>, men av gårdbrukerne bare 7.5 pct.<br />
Det er foran gjort opmerksom på at det er en hel del brukere av småbruk<br />
<strong>og</strong> parseller som ikke er med i nærværende undersøkelse, nemlig eierne<br />
eller brukerne av i alt 34 346 småbruk, 21 563 boligbruk (med 2-5 dekar<br />
innmark) <strong>og</strong> 68 247 boliger (med inntil 2 dekar innmark), i alt 124 156 personer<br />
som har så lite jordbruk at det danner bare et bierhverv.