Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

26 efter markedsverdien, skulde ha ligget betydelig over. I de andre fylker — med undtagelse av Nordland, hvor de to ansettelser er omtrent like høie står takstene visstnok over den beregnede skyldm.arksverdi, men heller ikke her langt nok over. Finnmark, som ikke er matrikulert, er ikke med i denne beregning. Hvor meget den fulle verdi . av jordbrukernes eiendommer ligger over den efter skyldmarkens gjennemsnittsverdi beregnede sum lar sig vanskelig fastslå. At det dreier sig om store verdier er sikkert nok. Beregner man således skyldmarksverdien efter a 11 e de i året foretatte salg, får man meget høiere gjennemsnittsverdi. I 1931 solgtes der i alt eiendommer med en samlet matrikkelskyld av 17 180 mark, salgssummen utgjord e 125 mill. kroner eller gjennemsnittlig pr. skyldmark 7 278 kroner, mens verdien for almindelige jordbruk (uten særskilte herligheter) efter den offisielle skyldmarksberegning bare var 4 239 kroner pr. skyldmark. Når a 11 e salg er innbefattet får man imidlertid med store verdier som ikke tilhører jordbrukerne, men andre næringer, som industri, handel, herbergering og bevertning m. v., hvortil der jo hører jord som i forhold til sin ubetydelige skyld har overordentlig stor verdi. På den annen side er jo også slektssalg og andre salg til redusert pris tatt med, hvilket bidrar til å senke prisen. Nok er det, disse betraktninger synes å godtgjøre at ligningsmyndighetenes eiendomstakster mangler adskillig ph å komme op i full verdi. Redskap og besetning. Over verdien av redskap og besetning er der ikke innhentet særskilte opgaver; de er innbefattet i de opgitte samlede verdier for eiendommen med tilbehør. For å kunne foreta en beregning særskilt for disse verdier er der sendt forespørsel til hver av de 179 representative herreder om hvor mange procent verdien av redskap og besetning antas å utgjøre av den samlede verdi av eiendommene med tilbehør. Efter de således innhentede opgaver svinger gjennemsnittsprocenten for de enkelte fylker fra 14 til 19. For rikets bygder under ett blir procenten 17.08. Den beregnede verdi av besetning og redskap pr.1 januar 1932 efter de nevnte gjennemsnittlige procentangivelser for hvert fylke blir for gårdbrukere og småbrukere tilsammen 319.2 mill. kroner. Gjør man hertil det samme tillegg som foran nevnt for jordbruk som bierhverv, får man som samlet verdi av jordbrukets besetninger og redskap 375.5 mill. kroner. Hermed kan sammenholdes at ved jordbrukstellingen i 1929 beregnedes husdyrbesetningenes verdi (besetning 1 januar 1929, priser for 1930) til 367.8 mill. kroner; med tillegg for fjærfe, kaniner m. v. blir verdien 375 mill. kroner. Her må tas i betraktning at ligningsansettelsene gjelder 1 januar 1932, jordbrukstellingens priser året 1930. På den annen side øket besetningene 1929-32 med ca. 8 pct.
27 Verdien av redskap og maskiner, regnet efter pris mot nytt for de almindelige maskiner, noget lavere for kjerrer o. desi., er beregnet til 70.8 mill. kroner. Tilsammen for besetning, redskap og maskiner efter den i Byrået foretatte beregning 445.8 mill. kroner. Ligningsansettelsene ligger da ca. 70 mill. kr. eller 15.7 pct. lavere. Annen formue. Det aller meste av jordbrukernes formue består som anført i eiendommen med tilbehør, husdyr, redskap og andre løsøregjenstander. (Jfr. skattelov for landet av 18 aug. 1911 § 37 a og b.) Den i behold værende for årets gårdsdrift fornødne avling regnes ikke som skattbar formue. Den avling derimot som ikke er nødvendig for gårdsdriften, og som således kan selges, blir derimot å ta med ved formuesansettelsen. Under «annen formue» blir således å opføre formue som ikke hører med til jordbruk og skogbruk i engere forstand. Det vil da ikke forundre at en masse jordbrukere ved ligningsansettelsene ikke er opført med nogen annen formue enn den som representeres av eiendommen og hvad der til dens drift nærmest hører av formuesgjenstander. Det absolutte og relative antall gårdbrukere og småbrukere med og uten «annen formue» for riket og de enkelte fylker vil fremgå av tabellen på næste side. Langt opimot halvdelen av det samlede antall jordbrukere er — efter skatteligningens utvisende — overhodet ikke i besiddelse av nogen skattbar «annen formue». For rikets bygder var der nemlig efter optelling for de 179 representative herreder 44.3 pct. av gårdbrukerne uten, 55.7 pct. med annen formue, og av småbrukerne 53.1 pct. uten og 46.9 pct. med annen formue. Betrakter man tallene for de enkelte fylker, viser det sig at de beste jordbruksdistrikter gjennemgående har relativt mange gårdbrukere ut en annen formue. Øverst står Hedmark med 66.7 pct. uten annen formue, hvorefter følger Vestfold med 62.3, Akershus 60.1, Østfold 58.4, Nord-Trøndelag 55.0, Telemark 54.2 og Sør-Trøndelag 52.2 pct. Vi bortser da fra Finnmark, hvor der overhodet er yderlig få gårdbrukere. Tallene for småbrukerne viser en tilsvarende tendens, om enn i mindre utpreget grad enn for gårdbrukerne. Det relativt største antall gårdbrukere m e d annen formue kan Troms og Nordland fylker opvise med henholdsvis 90.5 og 75.9 pct., hvorefter følger Rogaland med 72.6, Vest-Agder 68.6 og Opland 68.2 pct. Også for småbrukerne er der i denne henseende en tilsvarende forskjell distriktene imellem. Årsakene til de distriktsvise divergenser i den relative forekomst av annen formue er vesentlig to slags: 1. I distrikter hvor der mere almindelig forekommer en binæring som fordrer større eller mindre kapital anbragt i utstyr og redskap særskilt for
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 82 and 83:
IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85:
78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87:
80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?