Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

29
denne binæring, der vil det jo bli flere enn vanlig som har «annen formue».
Således i fiskeridistriktene, hvor verdiene av båter og fiskeredskap jo blir
å opføre som annen formue. Når man gjennemgår opgavene for de enkelte
representative herreder, f. eks. i Nord-Norge, ser man straks at det er fiskeriet
som her har bevirket forskjellen bygdene imellem i relativt antall jordbrukere
med og uten annen formue. Særlig i de mere utpregede fiskeribygder er der
langt flere jordbrukere med annen formue enn i innlandsbygdene i samme
fylke. I fiskeribygder har ofte alle eller næsten alle såvel gårdbrukere som
småbrukere annen formue, i bygder lengere inne fra kysten er der derim ot
noksh få med sådan formue. Summen av annen formue for den enkelte
gårdbruker er i fiskeribygdene ganske liten, almindelig nogen fd, hundrede
kroner.
2. I de egentlige jordbruksbygder, hvor binæringer som foranlediger
anskaffelse av redskap og utstyr i det omfang at det merkes i formuesansettelsen
neppe forekommer, er der jo oftest nokså få som har annen formue.
Det hender dog at der i slike bygder i ligningen er opført annen formue på
næsten alle både gårdbrukere og småbrukere. Et eksempel herpå har man i
flere av de representative herreder i Opland fylke. Således har i Øystre Slidre,
Lunner, Eina, Oyer og Vågå næsten alle gårdbrukere og småbrukere annen
formue, det motsatte er tilfelle i de fleste andre lignende bygder.
Her er det fremgangsmåtene ved skatteligningens utførelse som er forskjellige.
I enkelte bygder er man mere nøieregnende med å ta med alle mulige,
selv de minste skatteobjekter. Det kan være innbo av forskjellig slags, avling
som er disponibel for salg m. v.
Oftest dreier dette sig om ganske små beløp, for småbrukere og mindre
gårdbrukere nogen få hundrede kroner for hver skattyder, for de større gårdbrukere
noget mere.
Man får et bestemt inntrykk av at når jordbrukerne opføres med annen
formue så skyldes det i de fleste tilfelle en eller annen av forannevnte
årsaker.
Hvor meget der av jordbrukernes «annen formue» består i likvide midler
som kontanter, bankinnskudd, obligasjoner, gjeldsbrev og andre utestående
fordringer o. 1. lar sig efter de foreliggende oplysninger ikke avgjøre. Der
finnes jo her og der forholdsvis store formuer opført under annen formue,
særlig hos de større gårdbrukere. I riket fantes der således av gårdbrukere
med fra 10 000 til 20 000 kroner et antall av 3453, med 20 000-50 000
var der 2030, med 50 000-100 000 kroner 490 og med over 100 000 kroner
168 gårdbrukere. Tilsammen med 10 000 kr. annen formue og derover 6141
gårdbrukere eller 6.74 pct. av alle. Av småbrukerne var der 927 med over
10 000 kroner eller 1.53 pct. av alle.
Mens ligningsmyndighetene ved ansettelsen av den formue som består
i eiendom med tilbehør ingen større vanskelighet har ved å finne og vurdere
3