Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

38 hjemmeværende barn, enn videre til klassene husmenn o. a. arbeidere samt kårfolk. Disse klasser hører jo overveiende jordbruket til. Og så har vi håndverkere, handlende og mange slags industri som helt eller delvis arbeider i jordbrukets tjeneste. Av tabellen s. 36-37 fremgår at Akershus er det fylke hvor de andre skattydere spiller den største rolle; dette gjelder såvel antall skattydere sona skatt, formue og inntekt. Det er hovedstadens nærhet som har virket sterkest til at næringene utenom jordbruket er blitt så sterkt representert. Vestfold står Akershus nærmest i denne henseende. De fylker hvor jordbruket spiller størst rolle, altså de mest utpregede jordbruksfylker, er Troms og Vest-Agder. Vurdering av gjeldskrisen. Formålet med nærværende undersøkelse over jordbrukernes formue og gjeld er nærmest å skaffe fyldigere oplysninger til bedømmelse av den herskende gjeldskrise i landbruket. Det vil dog være lett forståelig at opgaver over formue og gjeld, gjeldsprocenter og andre herhen hørende opgaver er utilstrekkelige i denne henseende. En vurdering av gjeldskrisen måtte, om den skulde være betryggende, foretas på et bredere grunnlag; navnlig måtte evnen til å bære gjeld før og nu søkes belyst. Men først og fremst må man søke å få klarlagt hvordan formue og gjeld var hos jordbrukerne ved verdenskrigens utbrudd, da den store økonomiske forstyrrelse tok sin begynnelse. Fra 1885 til århundredets utgang var der stillstand i eiendomsprisene over det meste av landet. Efter århundredskiftet begynte der en sterk stigning i eiendomsprisene. Skyldmarksverdien steg fra 1 707 kroner i 1900 til 2 782 kroner i 1914 eller med 63 pct. De to tredjedeler av denne stigning faller ph periodens siste halvdel. Gjennemgående var stigningen størst for de beste jordbruksdistrikter, seerlig dem som tillike hadde bra med skog; minst fremtredende var den for mindre gode jordbruksdistrikter og hvor skogbruket ingen nevneverdig rolle spilte. Eiendomsprisenes stigning synes således hovedsakelig å være grunnlagt ph de solide fundamenter jordvei og skog, altså på fremgangen for de næringer som bygger på disse fundamenter. Stigningen i eiendomsverdien øket selvsagt formuen, ialf all bruttoformuen. Ved en slik økning av eiendomsprisene og verdier grunnlagt på næringsveienes fremgang og bedriftenes tekniske utbygging og modernisering kan man ved en overfladisk betraktning være tilbøielig til å anta at gjelden ikke øker. Det forholder sig dog ganske motsatt. I flere land har man statistisk kunnet eftervise hvordan forgjeldelsen eller eiendommenes pantsetning stiger nogenlunde jevnt med deres prisstigning.
39 Det samme har utvilsomt gjort sig gjeldende her i landet. Tidligere hadde man kjennskap hertil forsåvidt pantegjelden angår. Foretatte beregninger over pantegjeldens størrelse, helt fra 1860-årene, synes å vise at pantegjelden ialfall har steget så nogenlunde proporsjonalt med eiendomsverdien. I 1890-årene beregnedes pantegjelden til 300-400 mill. kroner, i 1912 til 550 mill., og ved krigens utbrudd kan den antas å ha utgjort opimot 600 mill. kroner. Stigningen i formue og gjeld i den periode på ca. 40 år som ligger mellem undersøkelsen i 1890-årene og nærværende undersøkelse pr. 1 jan. 1932 vil fremgå av nedenstående sammenstilling. (Jfr. E. Hanssen:
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 82 and 83: IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85: 78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87: 80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89: 82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91: III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93: 100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?