Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

33
I nettoformue står Vest-Agder højest med 294 kroner pr. dekar, dernæst
har Aust-Agder 243 og Rogaland 218 kroner. Lavest er nettoformuen pr.
dekar i Nord-Norge, hvor den veksler fra 72 til 83 kroner.
Ved å betrakte de foran omhandlede fylkesvise tall for formuens og
gjeldens størrelse pr. dekar landbruksareal får man et inntrykk av at stort
sett er det de naturlige betingelser for landbruket og ikke minst de klimatiske
forhold som bestemmer tallenes høide. Landets sydligste fylker med sitt
mildere klima, sin lengere sommer, store nedbørsmengder og sin store årsikkerhet
figurerer med særlig høie tall. Så har man minkende verdier eftersom
man kommer nordover; en minkende avkastningsverdi av jorden eftersom
betingelsene for jordbruket blir mindre heldige. Og de laveste tall for både
eiendomsverdi og annen formue, også for gjeld og nettoformue, opviser
Nord-Norge og fremfor alt Finnmark. Nedgangen i verdiene eftersom man
kommer nordover er ikke jevn; Trøndelagens noget bedre betingelser for
jordbruk gir en smule tilbakeslag; til gjengjeld er nedgangen stor mellem
Nord-Trøndelag og Nordland.
Antall skattydere, formue, inntekt og skattebeløp ifølge
fylkesskattestyrenes opgaver i krisetiden.
De gjennem nærværende undersøkelse tilveiebragte statistiske opgaver
omfatter jo formue og gjeld alene for et enkelt år.
For bedre h kunne forstå gjeldskrisens opståen og dens forløp er det
dog nødvendig å irettelegge opgaver ialfall for nogen av de tidligere år i
denne bevegede periode, som begynner med verdenskrigens utbrudd og rekker
til nutiden. I det foregående har man leilighetsvis meddelt en del slike data
fra de forløpne kriseår. Man skal her supplere dette stoff ved å meddele
statistiske opgaver av samme slags som gjeldstellingens også for flere av de
forløpne kriseår.
Slike opgaver foreligger nemlig i fylkesskattestyrenes innberetninger, som
1111 en rekke hr har vært utarbeidet efter nogenlunde ensartet skjema for de
enkelte fylker. Byrået har av disse beretninger utarbeidet et sammendrag
hvis hovedresultat gjengis på næste side.
Sondringen mellem gårdbrukere og småbrukere har ikke vært gjennemført
på samme vis i alle distrikter, og den har visstnok også endret sig noget fra
år til annet. Således må det antas at nedgangen i antall gårdbrukere fra
102 258 for 1919-20 til 90 934 for 1932-33 ialfall delvis skyldes at personer
som tidligere er opført i klassen gårdbrukere er flyttet over til klassen småbrukere,
hvilket altså har bevirket nedgang i den førstnevnte og stigning i
den sistnevnte klasse. Disse omstendigheter har da også hatt en tilsvarende
innvirkning på formuens og inntektens fordeling på hver av de to klasser.
Det samlede antall jordbrukere er litt mindre nu enn ved periodens
begynnelse. Dette kan synes noget påfallende når man erindrer at der i