Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

35
takstene ikke fulgte de voldsomt stigende eiendomspriser så hakk i hod, annet
enn at de under hoikonjunkturen lå lavere i forhold til salgsprisene enn ellers
vanlig. Enn videre ligger den i gjeldsøkningen, der, som foran berørt, ikke
var så ganske liten selv i disse florissante år.
Fra 1920 er der stor nedgang i jordbrukernes formue, slik at den for
1931 lå bare 36.6 pct. over formuen i 1914.
Inntektene steg ikke fullt så voldsomt som formuen under hoikonjunkturen,
og de står for 1931 forholdsvis lavere, for gårdbrukere bare 9.5
og for småbrukere 39.4 pct. højere enn i 1914. Småbrukernes inntekter steg
under høikonjunkturen relativt mindre enn gårdbrukernes, men de har i
nedgangsårene holdt sig meget bedre oppe.
I omstående tabell finnes inntatt absolutte og relative fylkesvise opgaver
over herredskommunenes skatteligning for budgettåret 1932/33 forsåvidt
angår antall skattydere, formue, inntekt og kommuneskatt for alle skattydere,
med særskilt opgave for de tre grupper gårdbrukere, småbrukere og andre.
Her får man altså rede på hvor meget jordbrukerne veier i økonomisk
henseende sammenholdt med de andre skattydere.
Det viser sig her at
av skattydernes antall utgjør . . . jordbrukerne 20.30, de andre 79.70 pct.
» den antatte formue hadde . . 35.16, 64.84 »
» den antatte inntekt 18.00, —»— 82.00 »
» den ilign. kommuneskatt . —»— 18 .21, —»— 81.79 »
Dette gjaldt altså gårdbrukere småbrukere i rikets bygder.
Det er jo ganske påfallende at jordbrukerne spiller en så vidt beskjeden
rolle i bygdenes økonomi. I virkeligheten er da disse tall for lave, idet alle
de jordbrukere som har annet hovederhverv her ikke kommer med. Efter
den foran omhandlede beregning skal disse personer med jordbruk som bierhverv
bruke vel 15 pct. av bygdenes landbruksareal. Med et slikt tillegg
stiger da jordbrukernes samlede andel til: formue 41.4 pct., inntekt 21.2
og skatt 21.4 pct. For de personer som har jordbruk som bierhverv er altså
da ikke regnet deres hele inntekt m. v., men alene så meget som — efter forboldet
for de andre jordbrukere — svarer til den jordvidde de bruker. Med.
dette tillegg blir dog jordbrukernes andel litt for høi, når man dermed forstar
bare hvad der horer jordbruket til, idet der hos dem som har jordbruket
som hovederhverv jo finnes både formue, inntekt og skatt som hitrører
fra bierhverv utenom jordbruket.
Men selv efter siste beregning er jordbrukernes samlede andel i bygdenes
okonomi liten, for inntekt og skatt bare litt over en femtedel og for formuen
det dobbelte heray.
Naturligvis betyr jordbruket i bygdene meget mere enn disse tall antyder.
Det er jo jordbruket som skaffer levebrød til en mengde av «de andre» i
bygdene. Således den tallrikste skattyderklasse i bygdene: tjenere og