Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

12 de belånte eiendommer innkjøpt og bebygget mest i den dyre tid og derfor i regelen blitt svært kostbare. For det annet har låntageren fått lånt næsten hele kjøpesummen, slik at han begynner nærmest som en insolvent mann. Folk med nevneverdig formue fikk ikke slike lån. For det tredje er disse låntagere med sitt hovederhverv knyttet til næringer som er av langt mindre stabil natur enn jordbruket. Det gjelder industri- og anleggsarbeide m. v., det gjelder også skogbruk og fiske. Selv om en slik låntager har så meget jord at jordbruk for egen regning er hans hovederhverv, så er han dog ikke å sidestille med en annen småbruker, som selv har måttet tilveiebringe de økonomiske ressurser som efter nøktern beregning skal sikre ham bruket i fremtiden. Mannen med kommunegarantien regner med rikelig fortjeneste utenom bruket; uteblir denne, stopper det hele op. De fleste småbrukere i landet søker nogen fortjeneste utenom bruket; så har det vært fra gammel tid, men småbrukerne i almindelighet har ikke vært mere avhengige av denne fortjeneste enn at de i givet tilfelle har kunnet undvære den uten å miste bruket. Nu er der altså opstått en ny småbrukertype, de sterkt forgjeldede, hvis økonomiske solvens er avhengig av rikelig og godt lønnet arbeide utenom bruket. Den er opstått vesentlig under høikonjunkturen og kan ikke bostå under en lavkonjunktur uten avskrivninger og omvurdering av verdiene. Jordbrukerne fordelt gruppevis efter gjeldsprocentens størrelse. Foran er omhandlet gjeldstrykkets geografiske fordeling slikt dette kommer til syne i de gjennemsnittlige gjeldsprocenter for herreder og større distrikter. Denne oversikt sier dog lite om gjeldstrykket for den enkelte jordbruker. For å få et nøjere innblikk i dette trenges en f or deling av jordbrukerne i grupper efter gjeldsprocentens størrels e. Denne fordeling er foretatt for de 179 herreder som vi har spesialopgaver fra. I tabell 3 er tallene gjengitt, og i følgende tabell gjengis en beregning som viser hvordan alle gårdbrukere og småbrukere i riket fordeler sig efter de forskjellige gjeldsprocenter. 1 Gårdbrukere Småbrukere Alle Antall Pct. Antall Pct. Antall Pct: Gjeldfrie 11 467 12.6 10 180 16.7 21 647 14.3 Med under 25 pct. gjeld 21 017 23.1 8 926 14.7 29 943 19.7 25-50 pct. gjeld 21 796 23.9 11 622 19.1 33 418 22.0 50-75 pct. gjeld 18 267 20.1 12 068 19.8 30 335 20.0 75-100 pct. gjeld 11 647 12.8 9 186 15.1 20 833 13.7 100 pct. og mere gjeld 6 810 7.5 8 899 14.6 15 709 10.3 Tilsammen • • • 91 004 100.0 60 881 100.0 151 885 100.0
13 Sammenfatter vi de to grupper 0-25 pct. gjeld som jordbrukere der sitter særlig godt i det, så finnes der av slike 32 484 gårdbrukere og 19 106 småbrukere, eller 35.7 pct. av gårdbrukerne og 31.4 pct. av småbrukerne. Av særlig høit forgjeldede, de med over 75 pct. gjeld, er der 18 457 gårdbrukere og 18 085 småbrukere, eller i procenter henholdsvis 20.3 og 29.7. I tabell 5 er tatt inn en mere detaljert opdeling for gårdbrukere og småbrukere fordelt efter gjeldsprocent. Som tidligere nevnt varierer den gjennemsnittlige gjeldsprocent sterkt fra fylke til fylke. Dette er også selvsagt tilfelle med fordelingen av gårdbrukerne efter gjeldsprocentens størrelse, slik som det fremgår av følgende tabell. Stort sett viser den at der er forholdsvis få gårdbrukere som er gjeldfrie over Østlandet, relativt mange i Vestlandsfylkene, og at det på den annen side er svært mange overforgjeldede på Østlandet, relativt færre i resten av landet. Stort sett er dog fordelingen i Nord-Trøndelag den samme som på Østlandet. Selvsagt er det så at fordelingen innen de enkelte fylker kan gi et noget annet inntrykk enn den gjennemsnittlige gjeldsprocent. Forholdene innen hvert fylke kan nemlig være meget uensartete, slik som herredstallene viser det. Vi skal eksempelvis peke på Telemark, hvis gjennemsnittlige gjeldsprocent var meget høj, men som har relativt mange gårdbrukere med lav gjeld, men samtidig også mange gårdbrukere som er overforgjeldet. Slike ujevne fordelinger er ikke påfallende når man tenker på bl. a. hvor sterkt jordbrukets struktur varierer innen et og samme fylke. Bygdene fylkesvis: Østfold 4.7 Akershus 4.4 Hedmark 4.0 Opland 6.4 Buskerud 10.0 Vestfold 7.5 Telemark 11.8 Aust-Agder 15.4 Vest-Agder 23.3 Rogaland 18.2 Hordaland 15.0 Sogn og Fjordane 13.3 More 15.8 Sør-Trøndelag 9.1 Nord-Trøndelag 7.8 Nordland 27.2 Troms 8.4 Finnmark 52.8 Gårdbrukere i alt . . . . 12.6 2 Gårdbrukere fordelt efter gjeldsprocent. 0 Med gjeldsprocent Under 25 25-75 75 og over I alt 18.7 41.7 34.9 100.0 20.0 44.6 31.0 100.0 17.7 45.0 33.3 100.0 19.7 51.2 22.7 100.0 22.3 41.7 26.0 100.0 15.2 40.5 36.8 100.0 23.6 32.6 32.0 100.0 20.2 45.4 19.0 100.0 30.2 37.1 9.4 100.0 21.5 43.2 17.1 100.0 27.1 45.9 12.0 100.0 25.1 44.7 16.9 100.0 25.8 47.2 11.2 100.0 30.2 47.7 13.0 100.0 20.1 49.6 22.5 100.0 21.0 37.2 14.6 100.0 26.2 49.1 16.3 100.0 20.7 20.8 5.7 100.0 23.1 44.0 20.3 100.0
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7: Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9: Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 60 and 61: 54 voldsomt, for Hypothekbanken øk
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 66 and 67: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 68 and 69:
Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71:
Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73:
Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75:
Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77:
Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85:
78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87:
80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89:
82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91:
III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93:
100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95:
8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97:
90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107:
100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109:
0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?