Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

54
voldsomt, for Hypothekbanken øket de fra 1927 til 1932 fra 112 til 1400 og
for småbruksbankene fra 397 til 1834. I 1927 omfattet Hypothekbankens
gjenkjøp av de tvangssolgte eiendommers antall, i 1932 derimot 3/4. Av
alle tvangssolgte faste eiendommer i rikets bygder falt der i 1927 på nevnte
banker ca. 1/3, i 1932 opimot 2/3 .
Ganske betegnende for tidene er det at de aller fleste tvangssolgte eiendommer
blir tilslått saksøkeren (forfølgende pantekreditor) og fra denne før
eller senere oftest går tilbake til den tidligere eier eller hans pårørende.
Hvad de offentlige banker angår som har de aller fleste av tvangssalgene,
så går henimot 80 pct. av de solgte eiendommers antall senere tilbake til den
tidligere eier eller nogen av hans pårørende.
Dette at tvangssalgene så sjelden betegner en families definitive fordrivelse
fra eiendom og hjem er et overordentlig gledelig fenomen, et forsonende trekk
blandt de mange dystre fakta som tidens økonomiske historie har å fremvise.
Pantegjeldens størrelse i grene 1914-16, 1920-27 og 1931, efter
sorenskrivernes opgaver.
Til supplering av de foran omhandlede opgaver over jordbrukernes f ormue
og gjeld vil det -were av interesse å irettelegge resultatene av en tidligere
foretatt undersøkelse over pantegjeldens størrelse i perioden 1914-1931.
Denne undersøkelse er bygget på de av sorenskriverne avgitte opgaver over
salg av faste eiendommer i landdistriktene, og som hvert år benyttes ved.
beregningen av skyldmarkens gjennemsnittsverdi. Opgavene over panteheftelsenes
størrelse gjelder kun det utvalg av solgte eiendommer som er
benyttet ved utregning av skyldmarksverdien, nemlig alene almindelige jordbruk
i frie salg. Sorenskrivernes opgaver over pantegjeldens størrelse har til dels
weft ufullstendige, og man har av den grunn vært nødt til å innskrenke
undersøkelsen til å omfatte bare et utvalg av sorenskriverier, nemlig de
hvorfra opgavene har vært fyldestgjørende.
Eiendommer som er overbeheftet, d. v. s. hvor panteheftelsene er opgitt
å være større enn kjøpesummen, har man ikke tatt med. Det er nemlig flere
grunner for at slike salg bør utelukkes. For det første fordi man må anta
at salget i nogen grad har karakteren av tvangssalg, og således er skjedd til
redusert pris. Dessuten må jo den del av panteheftelsen som overstiger
kjøpesummen i realiteten bli fiktiv. Enn videre har det ved foretatte undersøkelser
i den slags tilfelle ofte vist sig at den store pantegjeld skyldes at
også andre eiendommer er stillet som pant ved siden av den i sorenskriverens
liste opførte.
Det kan enn videre minnes om at de aller minste eiendommer, de med
under 24 øres skyld, ikke er tatt med hverken ved denne undersøkelse eller
ved beregningen over skyldmarksverdien.
Materialet fra det utvalg av sorenskriverier som her er tatt med er såvidt