Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

19
Gjeldsprocent ved eiendommer av forskjellig
st ørr else vil fremgå av tabell 7 og 8.
For rikets bygder under ett gir tallene i det hele uttrykk for at gjeldsprocenten
for gårdbrukerne stiger med eiendommenes størrelse. For småbrukerne
derimot er gjeldsprocenten næsten den samme for de tre minste
klasser; noget større er den for de største eiendommer, hvor imidlertid antallet
av eiendommer er så lite at resultatet blir usikkert.
Betrakter man derimot opgavene for de enkelte fylker, viser det sig
at en slik stigning fra klasse til klasse med eiendommenes tiltagende størrelse
gjennem alle størrelsesklasser langtfra er almindelig. Nordland, Auvt-
Agder og Buskerud viser riktignok sådan stigning, Rogaland også på det
nærmeste. 5 fylker, nemlig Opland, Telemark, Vest-Agder, Nord-Trøndelag
og Finnmark, viser sådan stigning, når vi undtar kl. 1 (under 5 000 kr.), mens
der for de andre 10 fylker er snart stigende, snart fallende gjeldsprocenter med
eiendommenes tiltagende størrelse.
Den nogenlunde regelmessige stigning i gjeldsprocentene, med eiendommenes
tiltagende størrelse, for rikets bygder under ett skyldes den omstendighet
at fylkene med de relativt lave gjeldsprocenter gjør sin innflydelse
sterkest gjeldende i klassene for de små eiendommer, mens fylkene med
relativt høie gjeldsprocenter gjør sig sterkest gjeldende i klassene for de større
eiendommer. Dette har sin årsak i den før nevnte kjennsgjerning at de 8
sterkest forgjeldede fylker gjennemgående har større bruk enn de andre fylker.
Det lar sig ikke gjøre i sin almindelighet å påvise årsakene til den ulike
grad av forgjeldelse innen de forskjellige størrelsesgrupper av eiendommer
innen samme fylke. Her er så mange slags årsaker som griper inn, men ved
å sammenligne de forskjellige fylker kan man få øie på enkelte mere almene
trekk.
De fleste fylker har for gårdbrukerne minimum av gjeld, dels i klassen
for de minste, dels for de næstminste eiendommer (verdi under 5 000 kr. og
5-10 000 kr.). De sterkt vekslende tall gir en antydning om at disse de
minste gårdsbruk er egentlig to slags. Først de rene jordbruk, uten bierhverv,
hvor forgjeldelsen er og må were minimal, da deres avkastning lite
overstiger det nødtørftigste underhold for brukeren og familie. For det
annet de bedrifter som er kombinert med bierhverv, hvor der tåles mere
gjeld, og oftest også e r mere gjeld, likesom disse kombinerte bedrifter gjennem
bierhvervenes stagnasj on i de senere år sikkerlig har øket sin gjeld.
Alt eftersom den ene eller annen av disse to typer av småbedrifter har vært
fremherskende, varierer den gjennemsnittlige gjeldsprocent.
Men vi har en gruppe av fylker hvor gjeldsprocenten gjennemgående
er fallende fra klasse til klasse med eiendommenes tiltagende størrelse. Det
gjelder de fire fylker Hordaland—Sør-Trøndelag. Disse fylker har alle minimum
av forgjeldelse i kl. 4 (eiendomsverdi 20-40 000 kr.). Hvad er det nu som kan