Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

More documents

Recommendations

Info

54 voldsomt, for Hypothekbanken øket de fra 1927 til 1932 fra 112 til 1400 og for småbruksbankene fra 397 til 1834. I 1927 omfattet Hypothekbankens gjenkjøp av de tvangssolgte eiendommers antall, i 1932 derimot 3/4. Av alle tvangssolgte faste eiendommer i rikets bygder falt der i 1927 på nevnte banker ca. 1/3, i 1932 opimot 2/3 . Ganske betegnende for tidene er det at de aller fleste tvangssolgte eiendommer blir tilslått saksøkeren (forfølgende pantekreditor) og fra denne før eller senere oftest går tilbake til den tidligere eier eller hans pårørende. Hvad de offentlige banker angår som har de aller fleste av tvangssalgene, så går henimot 80 pct. av de solgte eiendommers antall senere tilbake til den tidligere eier eller nogen av hans pårørende. Dette at tvangssalgene så sjelden betegner en families definitive fordrivelse fra eiendom og hjem er et overordentlig gledelig fenomen, et forsonende trekk blandt de mange dystre fakta som tidens økonomiske historie har å fremvise. Pantegjeldens størrelse i grene 1914-16, 1920-27 og 1931, efter sorenskrivernes opgaver. Til supplering av de foran omhandlede opgaver over jordbrukernes f ormue og gjeld vil det -were av interesse å irettelegge resultatene av en tidligere foretatt undersøkelse over pantegjeldens størrelse i perioden 1914-1931. Denne undersøkelse er bygget på de av sorenskriverne avgitte opgaver over salg av faste eiendommer i landdistriktene, og som hvert år benyttes ved. beregningen av skyldmarkens gjennemsnittsverdi. Opgavene over panteheftelsenes størrelse gjelder kun det utvalg av solgte eiendommer som er benyttet ved utregning av skyldmarksverdien, nemlig alene almindelige jordbruk i frie salg. Sorenskrivernes opgaver over pantegjeldens størrelse har til dels weft ufullstendige, og man har av den grunn vært nødt til å innskrenke undersøkelsen til å omfatte bare et utvalg av sorenskriverier, nemlig de hvorfra opgavene har vært fyldestgjørende. Eiendommer som er overbeheftet, d. v. s. hvor panteheftelsene er opgitt å være større enn kjøpesummen, har man ikke tatt med. Det er nemlig flere grunner for at slike salg bør utelukkes. For det første fordi man må anta at salget i nogen grad har karakteren av tvangssalg, og således er skjedd til redusert pris. Dessuten må jo den del av panteheftelsen som overstiger kjøpesummen i realiteten bli fiktiv. Enn videre har det ved foretatte undersøkelser i den slags tilfelle ofte vist sig at den store pantegjeld skyldes at også andre eiendommer er stillet som pant ved siden av den i sorenskriverens liste opførte. Det kan enn videre minnes om at de aller minste eiendommer, de med under 24 øres skyld, ikke er tatt med hverken ved denne undersøkelse eller ved beregningen over skyldmarksverdien. Materialet fra det utvalg av sorenskriverier som her er tatt med er såvidt
55 fyldig og representativt at man på grunnlag av det har bygget en beregning over pantegjeldens størrelse, absolutt og relativt, ved alle jordbruk i rikets bygder. Hovedresultatet av denne beregning gjengis nedenfor: Sum av pantegjeld vedr. Pantegjeld i pet. jordbruk i rikets bygder av kjøpesummen År 1000 kr. Pct. 1914 587 808 44.5 1915 653 277 44.4 1916 697 551 43.0 1920 1 272 171 33.9 1921 1 405 464 39.2 1922 1 348 002 42.3 1923 1 301 373 43.2 1924 1 429 956 45.9 1925 1 409 232 47.1 11926 1 296 192 47.5 1927 1 156 305 46.7 - 1931 1 023 954 49.4 Denne opgaverekke viser at panteheftelsene steg sterkt til i 1921. Derefter var det nedgang i 1922 og • 1923. Med inflasjonsbølgen i 1924 fulgte igjen en sterk stigning i pantegjelden. Den følgende store nedgang var lite merkbar i 1925, men desto mere i 1926 og 1927. Hvordan stemmer nu disse resultater med de foran meddelte opgaver som skyldes ligningsmyndighetene? Som det fremgår av det s. 40 anførte, blev den samlede pantegjeld i jordbruket pr. 1 jan. 1932, beregnet på grunnlag av ligningsopgavene, ansatt til 1 105 mill. kr., svarende til 47.4 pct. av ligningsverdien av gårdsbruk og skog, men uten besetning og redskap. Efter beregningen, som er foretatt på grunnlag av sorenskrivernes opgaver for 1931, utgjør den samlede pantegjeld 1 024 mill. kr., svarende til 49.4 pct. av eiendommenes salgsverdi. Her må man imidlertid gjøre et tillegg, fordi eiendommer med særskilte herligheter (som stor skog, tomteverdi m. v.) ikke er tatt med ved skyldmarksberegningen. Tar man med alle eiendommer, også de siste, vil jo pantegjelden bli større enn om man regner efter almindelige jordbruks verdi og bepantning. Differensen mellem de to beregninger 81 mill. kr. vil da mere enn opveies. Som før nevnt har man holdt utenfor beregningen de overbeheftede eiendommer. Tar man disse med, men samtidig reduserer pantegjelden ned til samme størrelse som kjøpesummen, vil den beregnede pantegjeld i alt utgjøre 1 277 mill. kr. Hertil et tillegg som ovenfor.
Page 2 and 3:
Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5:
GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO.
Page 6 and 7:
Innhold. Oversikt. Det statistiske
Page 8 and 9:
Gårdbrukere Småbrukere Antall ska
Page 10 and 11: 4 I Hedmark er ytterpunktene Sollia
Page 12 and 13: 6 I Rømskog (Østfold) hadde gård
Page 14 and 15: 8 Vi kommer i det følgende nærmer
Page 16 and 17: 10 opgangstiden, oftest langt over
Page 18 and 19: 12 de belånte eiendommer innkjøpt
Page 20 and 21: De 8 fylker med relativt hoi forgje
Page 22 and 23: 16 Innen område 4 er det dal- og f
Page 24 and 25: 18 betydelig højere. Det er bemerk
Page 26 and 27: 20 ha bevirket disse distrikters s
Page 28 and 29: 22, Nu er jo ikke alle slags bierhv
Page 30 and 31: 24 ningen er da at den årlige avka
Page 32 and 33: 26 efter markedsverdien, skulde ha
Page 34 and 35: • ri, : rt • ,w • o Fri 't o
Page 36 and 37: 30 slike skatteobjekter, stiller sa
Page 38 and 39: 32 man vente at småbrukerne hadde
Page 40 and 41: Budgettår 1915-16 (1914) 1919-20 (
Page 42 and 43: 36 Antall skattydere, samlet kommun
Page 44 and 45: 38 hjemmeværende barn, enn videre
Page 46 and 47: 40 Sammenholdt med undersøkelsen f
Page 48 and 49: 42 Når man så erindrer at det er
Page 50 and 51: 44 fiskeridistriktene og i det hele
Page 52 and 53: 46 Anledningen blev, som av foregå
Page 54 and 55: 48 aller mest, nemlig med 534 mill.
Page 56 and 57: 50 sluker nu en stor del av inntekt
Page 58 and 59: 303 1920 193 5 826 471 156 934 1921
Page 62 and 63: . . . . 4. . • . . . . . ,.= CP
Page 64 and 65: Tabell i (forts.). Bruttoformue, gj
Page 70 and 71: Herred III. Bygdene herredsvis (for
Page 72 and 73: Tabell I (forts.). Bruttoformue, gj
Page 74 and 75: Herred HL Bygdene herredsvis (forts
Page 76 and 77: Tabell forts.). Bruttoformue, gjeld
Page 82 and 83: IL Bygdene fylkesvis (forts.). c) A
Page 84 and 85: 78 Tabell 2 forts.). Spesifiserte o
Page 86 and 87: 80 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 88 and 89: 82 Tabell 2 (forts.). Spesifiserte
Page 90 and 91: III. De 179 herreder. Småbrukere (
Page 92 and 93: 100 og over Samlet antall II. Bygde
Page 94 and 95: 8 8 Tabell 3 (forts.). Antall gård
Page 96 and 97: 90 Tabell 3 (forts.). Antall gårdb
Page 100 and 101: 94 Tabell 4. Antall gårdbrukere og
Page 104 and 105: 0 III. De 179 herreder. Gårdbruker
Page 106 and 107: 100 Tabell 4 (forts.). Antall gård
Page 108 and 109: 0 III. De 179 herreder. Småbrukere
Page 110 and 111:
104 Tabell 5 a. Antall gårdbrukere
Page 112 and 113:
I. Gårdbrukere. Østfold Akershus
Page 115 and 116:
109 brukere med 75 pct. gjeld og de
Page 117 and 118:
••■■••••• b) Små
Page 119 and 120:
) Efter småbrukernes gjeldsprocent
Page 121 and 122:
ti) Ct 41 t15 ci) ci) ,,, 0 g„,,_
Page 123:
Det Statistiske Centralbyrå har de
show all

Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?