Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter ... - SSB

25
Verdien av jordvei med tilbehør, besetning, redskap og procentlignet
skog utgjør altså den langt overveiende del av jordbrukernes bruttoformue,
hele 88.03 pct., annen formue bare 11.97 pct.
Det blir da et viktig spørsmål å besvare hvorvidt de takster som ligger
til grunn for verdiansettelsen av disse aktiva er overensstemmende med de
virkelige verdier. Vi skal først behandle den største og viktigste post,
selve
Landeiendommene.
Hvad takstene over disse angår kan man anstille en sammenligning
med landeiendommenes verdi efter de offisielt beregnede priser på skyldmarken,
en beregning som foretas på grunnlag av solgte eiendommer, og de
gjelder almindelige jordbruk (altså undtatt eiendommer med særskilte herligheter)
i frie salg.
Verdien av rikets landeiendommer efter prisen pr. skyldmark for 1931
utgjør 2 120 mill. kroner. Trekkes herfra 15 pct., som antas å utgjøre eiendomsverdien
hos alle de personer som har jordbruk som bierhverv, får man som
rest 1 802 mill. kroner. Denne verdi kan man så sammenligne med de eiendomsverdier
som fremkommer gjennem ligningsansettelsene for gårdbrukere
og småbrukere, og som der er innhentet opgaver for ved nærværende undersøkelse.
Men vel å merke, ligningsansettelsene, som omfatter de fulle verdier,
skal ligge adskillig over den efter skyldmarksverdien utregnede eiendomsverdi.
Ligningstakstene for eiendommene med besetning og redskap (se
tab. 2) 1 869 165 000 kr. Fratrekkes den beregnede verdi av besetning og
redskap med 319 213 000 kroner, fremkommer som verdi av eiendommene
1 549 952 000 kroner. Hertil kommer verdien av den procentlignede skog
434 166 000 kroner, tilsammen 1 984 118 000 kroner. Differensen mellem
resultatene av de to beregninger utgjør da 182 mill. kroner, som altså skal
svare til verdien av de særskilte herligheter som ikke innbefattes i den beregnede
skyldmarksverdi (skog til vesentlig mere enn husbehov, særlig kostbar
bebyggelse, tomteverdier m. v.). Denne sum er jo adskillig for lay.
Det er neppe mere enn verdien av de skoger som ikke er innbefattet i
skyldmarksverdien. Til full salgsverdi er altså eiendommene ved ligningen
ikke taksert.
Takstenes størrelse i forhold til almindelig markedsverdi stiller sig noget
ulike i de forskjellige bygder. Byrået har forespurt hvordan forholdet i så
måte er i hvert enkelt av de 179 representative herreder. Svarene angir
for 42.5 pct. av herredene at takstene er mindre enn salgsverdien efter skyldmarksberegningen,
i 37 pct. av herredene større og i 20.5 pct. av herredene
like store. En beregning fylkesvis viser at for de fire fylker Buskerud, Vestfold,
Telemark og Aust-Agder står ligningstakstene gjennemsnittlig endog
under den beregnede skyldmarksverdi, mens de, om ligningstakstene var satt