Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid
Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid
Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
i et jordskjelvrammet landskap, dels fordi det ikke sto en<br />
organisasjon eller et hjelpeapparat klart til å rykke inn.<br />
Smittebærende sykdommer som difteri, tyfus og kolera,<br />
samt komplikasjoner ved skader har antagelig gjort et sterkere<br />
innhugg i befolkningen enn jordskjelvet selv. Det tok<br />
derfor lang tid å gjenoppbygge byen, for det meste gjort<br />
ved egne midler og innsatser. 3 Mange flyttet fra byen for<br />
godt, noen nye flyttet inn, og en begynnende endring i<br />
byens boligstruktur kan anes.<br />
Pompeii var derfor ennå en byggeplass 17 år senere da<br />
vulkanutbruddet kom. Mange offentlige bygninger var<br />
ennå ikke restaurerte, men noen var det takket være privat<br />
gavmildhet eller euergetisme. Kjent fra innskrifter møter<br />
vi den driftige forretningskvinnen, Venusprestinnen<br />
Eumachia, som etter sin manns død gjenreiste deler av<br />
søylegangen rundt Forum, for å understreke og styrke sin<br />
egen og sønnens sosiale posisjon. Ei heller skal glemmes<br />
den frigivne slaven Numerius Popidius Ampliatus, som<br />
investerte i sin sønns fremtid. Som frigiven slave i første<br />
generasjon hadde han ingen sosiale eller politiske klatremuligheter,<br />
men det gjaldt ikke den neste generasjon. Ved<br />
å gjenoppbygge den sammenfalte Isis-helligdommen fikk<br />
han valgt sin sønn, Numerius Popidius Celsinus, inn i byrådet,<br />
selv om sønnen var bare 6 år gammel! 4<br />
Det dramatiske øyeblikk: Flukt og gjemsel<br />
Det finnes ingen samtidig øyenvitneskildring av Vesuvs<br />
utbrudd. Plinius d.y.’s to brev til Tacitus er skrevet 25 år<br />
senere på oppfordring fra historieskriveren selv; Tacitus<br />
ville vite mer om hvorledes onkelen, encyklopedieskriveren<br />
og admiralen Plinius d.e., som var stasjonert i flåtebasen<br />
Misenum, tvers over Napolibukten fra Pompeii,<br />
hadde dødd under utbruddet. Det første brevet er en hyllest<br />
til onkelens minne, det andre en personlig opplevelse<br />
av det vulkanske askeregnet over Misenum. Brevene inneholder,<br />
som Plinius selv skriver, flyktige minner om hva<br />
som skjedde (Epistolae 6.20). Men i brevene finnes likevel<br />
meget informasjon, nyttig både for historikere, arkeologer,<br />
antropologer og vulkanologer. Og med deres tekstlige og<br />
fysiske observasjoner til hjelp kan vi nå begynne å danne<br />
oss et klarere bilde av det som skjedde.<br />
Morgenen den 24. august (og la oss holde oss fortsatt til<br />
den datoen) 79 e.Kr. begynte som alle andre travle dager<br />
i Pompeii – allerede fra soloppgang var det liv i gatene,<br />
mindre enn vanlig og litt nervøst kanskje, siden de siste<br />
dagene hadde vært preget av jordrystelser med økende intensitet.<br />
5 Ved 9-10 tiden kunne sees noen mindre røkskyer<br />
oppe rundt vulkanen og noe glødende lava som rant ned<br />
fjellsidene, men som snart stoppet. Kort etter middagsleitet<br />
kom den første eksplosjonen: proppen løsnet og opp fra<br />
Vesuv skjøt det opp en 32 km høy soppsky med vulkansk<br />
aske, pyroklasitsk materiale formet av bitte små lapilli og<br />
pimpsten, som i de neste timene regnet ned over landska-<br />
På tema 15<br />
Bacchus med Vesuv i bakgrunnen. Utsnitt av larariumfreske, Casa del<br />
Centenario, Pompeii, 1. årh. e.Kr. Kilde: Wikimedia Commons (PD).<br />
pet, drevet av vinder særlig i sydøstlig retning mot Pompeii.<br />
Plinius d.e., vitenskapelig nysgjerrig, men også drevet<br />
av sin embedsstillings plikt, rigget til skip for å unnsette<br />
folk i nød. Her var skjedd noe større enn noe kjent litterært<br />
verk eller manual hadde beskrevet.<br />
I tragediens sentrum slo panikken ned som en bombe.<br />
Folk løp i alle retninger og søkte skjul der de kunne, noen<br />
hjemme, andre inne i det lille overbygde lyriske teater<br />
(odeion) eller i gladiatorkasernen. Noen forsøkte å flykte,<br />
men askeregnet var så tett at solens stråler slapp ikke<br />
igjennom, det var bekmørkt, vanskelig å puste og varmen<br />
uutholdelig – de første pompeiere fant sin død like utenfor<br />
byporten. I løpet av tre timer var askelaget nådd en<br />
tykkelse på 40 cm og tak styrtet sammen, noen ble drept,<br />
andre fanget inne blant falne bygningsdeler. Plinius måtte<br />
styre vekk fra Pompeii og dro lenger ut i bukten til vennen<br />
Pomponianus i Stabiae, der han overnattet. Askeregnet<br />
fortsatte i 18 timer før det stilnet og hadde da på sitt meste<br />
nådd en tykkelse på over 2.8 m.<br />
I mellomtiden, rett etter midnatt gikk Vesuv over i en ny<br />
fase: i rask rekkefølge spydde vulkanen ut seks strømmer<br />
med giftige, glovarme gasser som spredte seg med stor<br />
hastighet, etterfulgt av glødende lavamasser som rant<br />
ustoppelige nedover fjellsiden. En stor gruppe mennesker<br />
ble fanget inne i hvelvede rom nede ved Herkulaneums<br />
strand i den første bølgen, Pompeii unngikk både denne<br />
➤