Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid
Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid
Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
52 <strong>Fortid</strong> 1/12<br />
Soppsky over Nagasaki 9. august 1945. Bildet er tatt fra et amerikansk<br />
B-29 bombefly som deltok i angrepet. Under den kalde krigen var<br />
det langt fra utenkelig at noe slikt ville skje igjen. Kilde: Wikimedia<br />
Commons (PD)<br />
Da NATOs nye forutsetninger ble lagt til grunn for den<br />
sivile beredskapsplanleggingen i 1955, var det ikke lenger<br />
mulig å utsette et kursskifte. 17 Til det hadde trusselen fra<br />
de nye våpnene endret seg for mye. Justisdepartementet<br />
oppnevnte Sivilforsvarkomiteen i 1957, som fikk i oppgave<br />
å revidere planene. Komiteens innstilling forelå i 1959, og<br />
utviklet planer for å bedre Sivilforsvarets evne til å bøte på<br />
skadene atomkrig kunne medføre. Det var for eksempel<br />
nødvendig å justere byggeplaner slik at tilfluktsrom kunne<br />
stå imot angrep fra til dels svært kraftige kjernefysiske<br />
våpen. Som eksempel: den største hydrogenbomben som<br />
noen ganger er testet, ble sluppet fra et sovjetisk fly over<br />
Novaja Semlja ca 1000 kilometer fra norsk territorium, 30.<br />
oktober 1961. Soppskyen til denne bomben gikk 70 kilometer<br />
til værs. 18 I tillegg til justering av byggeplaner måtte<br />
det også gjennomføres tiltak mot radioaktiv forurensning.<br />
Radioaktiv forurensning fra disse testene var også en hemmelig,<br />
men betydelig bekymring for norske helsemyndigheter<br />
også i fredstid. Særlig utsatt for denne forurensingen<br />
var befolkningen i Nord-Norge (på grunn av relativt<br />
geografisk nærhet til prøvefeltene), og ellers nedbørsutsatte<br />
områder av landet. Blant annet ble det målt urovekkende<br />
store radioaktive forekomster i melk, men man valgte å<br />
holde stille om dette ovenfor øvrigheten. 19<br />
I påvente av komiteens innstilling hadde Sivilforsvarets<br />
deltatt i den store fellesøvelsen Samspill II høsten 1957. 20<br />
Slike skrivebordsøvelser foregikk regelmessig, hvor eksisterende<br />
planer, anlegg, kontroll og varsling, og sivil-<br />
forsvarspersonell ble testet. Et tilleggsformål med disse<br />
øvelsene var å teste sivilbefolkningens holdninger og opplysningsgrad.<br />
Dette siste elementet ble viet særlig stor oppmerksomhet<br />
i perioden 1956–1960. 21 Derfor ble Sivilforsvarets<br />
informasjonstjeneste opprettet i juli 1958 som en<br />
del av Sivilforsvarets sentrale ledelse. Formålet med dette<br />
var å informere og opplyse det norske folk om hvordan<br />
man skulle forholde seg i en krigssituasjon. Det vil si gjennomføring<br />
av påbudte og frivillige beskyttelsestiltak, samt<br />
generell opplysning om Sivilforsvarets virke. Lederstillingen<br />
for denne beredskapsorganisasjonen skulle ikke bekles<br />
før krigstilstand hadde inntruffet, selv om organisasjonen<br />
på fylkesnivå allerede var klarlagt i fredstid. Publikasjoner<br />
som Sivilforsvarsblader, filmer og lignende ble laget for<br />
dette informasjonsformålet. Slike publikasjoner ble ikke<br />
bevisst spredt rundt omkring i samfunnet, men man kunne<br />
frivillig abonnere på diverse sivilforsvarstidskrifter med<br />
mer. Hovedgrunnen for at dette ikke ble gjort i fredstid<br />
var at det kunne skape unødig frykt i samfunnet. 22<br />
Helseberedskapen var også en viktig del av det helhetlige<br />
beredskapsmessige bildet. Det var i utgangspunktet tre<br />
hovedpilarer i denne beredskapen: Det sivile helsevesenet,<br />
Forsvarets sanitet som skulle bistå og evakuere pasienter<br />
nærmest frontlinjen og Sivilforsvaret. Målet var som<br />
man skjønner å «kunne understøtte forsvarskampen og<br />
hjelpe sivilbefolkningen på en effektiv måte i en krigssituasjon».<br />
23 De konkrete planene, og opptrening av personell,<br />
fikk hver enkelt helseanstalt ansvar for å utarbeide.<br />
Det overordnede arbeidet med å etterse at disse planene<br />
ble fulgt opp tilfalt Sosialdepartementet. Gradvis ble det<br />
også innledet et tettere samarbeid med frivillige organisasjoner<br />
blant annet Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp,<br />
Norske Kvinners Sanitetsforening og Nationalforeningen<br />
mot Tuberkulosen. 24 Det er verdt å merke seg at selv om<br />
atomtrusselen mot Norge ble noe nedtonet og erstattet av<br />
en konvensjonell trussel, forble satsingen på helseberedskapen<br />
like høy som den hadde vært på 1950-tallet. Sivilforsvaret<br />
talte etter hvert 80.000 mann, hvor en fjerdedel<br />
hadde sanitet som sitt ansvarsområde. De resterende var<br />
likt fordelt innenfor trafikk & ordenstjeneste, brann &<br />
redning, og forsyning/forpleining/ledelse.<br />
Fleksibel respons og nye utfordringer<br />
NATOs neste doktrineskifte kom i 1967. Det skulle riktignok<br />
ta flere år før doktrineskiftet preget alliansen som<br />
helhet. Problemene med den gamle var åpenbare: Den<br />
gamle gav lite handlingsrom for å løse konflikter av mer<br />
begrenset karakter. Arkitekten bak doktrinen om fleksibel<br />
respons var USAs forsvarsminister Robert S. McNamara.<br />
Samtidig ble det også i NATOs militære miljøer viet større<br />
oppmerksomhet til kuppartete angrep mot NATOs flanker.<br />
25 Det ble derfor også antatt at dersom atomvåpen ville<br />
bli tatt i bruk, ville disse være av mindre styrke og først og<br />
fremst taktisk art. De norske militære forsvarsplanene tok