Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

58 Fortid 1/12
massive økonomiske problemer. Macías Nguema iverksatte
drastiske tiltak: Gutter mellom syv og fjorten år ble ulønnet
tvunget til å arbeide på de forlatte plantasjene og fedre som
prøvde å motstå ble henrettet. Macías Nguemas innføring
av slaveri og tvunget barnearbeid førte til at tusenvis ekvatorialguineanere
rømte til nabolandene Gabon og Kamerun.
Noen rømte også til Spania, og i 1979 hadde en tredjedel av
den totale befolkningen rømt fra landet. 23
Macías Nguema la skylden for at landet opplevde den totale
undergang på spansk imperialisme og den katolske kirke.
Han mente Vatikanet sto bak intriger og trusler under valget
i 1969 og mente i tillegg at de sto bak alle kuppforsøkene
etter selvstendigheten. Alle lokale prester og geistlige ble
fengslet og alle utenlandskfødte ble deportert. Katolske skoler
ble stengt og seremonier ble sensurert og enorme bøter
ble gitt til foreldre som ga sine barn kristne navn. Macías
Nguemas neste skritt var å innføre at alle religiøse seremonier
skulle starte med, «in the name of the President Macías
and his son». I forhold til utdannelse ble det på grunn av
Juventudindoktrineringen ingen form for utdannelse.
Bortsett fra hylling av egen guddommelighet, isolasjon fra
omverdenen og tilbedelse av afrikansk autensitet gjennom å
fremme Fang-tradisjonen var utdannelse totalt borte. Det
var ingen instanser som foreldre kunne klage til og flere og
flere barn ble presset inn i enten Juventud eller tvangsarbeid
på plantasjene.
De fleste som ikke tilhørte fang, henholdsvis bubi og fernandinos
ble fengslet om de ikke klarte å rømme landet.
Den en gang så rike øya Bioko gikk konkurs på grunn av
Macías Nguemas tiltak som tvangsarbeid, politisk terrorisme
og forbud av fisking. I 1973 ble alle som bodde på
øya Bioko fratatt alle rettigheter og ingen fikk lov å nærme
seg stranden i frykt for at folk skulle rømme. Alt av sjødrevne
og flytende fartøyer ble brent eller destruert. 24 For de
25 000 gjenværende bubiene og fernandinos ble oppholdet
i sitt eget land uholdbart. Macías Nguema drepte og terroriserte
vilkårlig uten noen agenda eller mål. Hans regime
hadde påført alvorlige restriksjoner og gjennomført grove
brudd på menneskerettighetene på bubiene og fernandinos
til den grad at hans handlinger kan falle inn under FNs
menneskerettighetskommisjons definisjon for folkemord. 25
Disse grusomme og vilkårlige overgrep mot menneskeverd
kan sammenlignes med andre lignende regimer i Afrika på
1970-tallet 26 . Men det som skiller Ekvatorial-Guinea fra
andre er totaliteten av menneskeslakt, regimet drepte ikke
«bare» intellektuelle og angivelig opposisjonelle, men også
tilhørende familie og i enkelte tilfeller også hele landsbyer. 27
Dan Gardner, en kanadisk journalist hevder sammen med
Randall Fegley, en av de få internasjonale eksperter på
Ekvatorial-Guinea, at antallet drepte under Macías Nguemas
regime er vanskelig å fastslå. Et tall mellom 50 000 til
80 000 kan være sannsynlig og dette ut av befolkning på
ca. 350 000. «it is proportionally much worse than Nazi-
occupied Europe.» 28 , sier Fegley i et intervju i 2005. Han
påpeker videre at 70-tallets Ekvatorial-Guinea er et av de
groveste brudd på menneskerettighetene på 1900-tallet, og
at Macías Nguemas navn bør bli plassert ved siden av Pol
Pot og Adolf Hitler.
Kupp og håp, men den gang ei
Tortur, henrettelser og undertrykkelse av minoriteter og
religiøse organisasjoner kulminerte i august 1979, etter å
ha forverret seg gradvis gjennom 1970-tallet. Mot slutten
var Macías Nguema så paranoid og redd for kupp at han
begynte å beordre drap på sine mest standhaftige følgesvenner.
Økonomien fortsatte å synke, befolkningen fortsatte å
rømme, og til og med Macías Nguemas tredje kone klarte
til slutt å stikke av. Dagens president og nevø av Macías
Nguema, Teodoro Obiang Nguema Mbasogo, klarte den
tredje august å kuppe sin onkel etter et to ukers blodbad.
Macías ble dømt og henrettet i september 1979. 29 Det nye
regimet er et klart mildere regime, men til tross for 33 år ved
makten og enorme olje og gass inntekter siden 1993 lever
befolkningen i Ekvatorial-Guinea under særs dårlige kår.
Det er kun eliten rundt Obiang Nguema som høster godene
av inntektene ved hjelp av diverse PR-kampanjer som
oppretter en fasade for å skjule brudd på menneskerettighetene.
Obiang Nguema og hans fåtallige elite hvitvasker sitt
navn og rykte gjennom kampanjene, og i januar og februar
arrangerte landet Afrikamesterskapet i fotball uten noen
form for oppmerksomhet fra internasjonal presse. Obiang
Nguema spilte en stor rolle under Macías Nguemas regime
og var i stor grad en medskyldig i handlingene som fant sted
på 1970-tallet. Til tross for dette har han spist middag med
regjeringen i USA i 2004 30 , blitt formann for den Afrikanske
Unionen og har til og med fått en pris oppkalt etter
seg av en av FNs underetater, UNESCO 31 . The «Obiang
Nguema Mbasogo International Prize for Research in the
Life Sciences» fikk massive protester av menneskerettighetsorganisasjoner
og ble av den grunn, aldri gjennomført.
Ekvatorial-Guinea har opplevd den totale undergang gjennom
vilkårlig tortur, fengslinger, vold og massedrap under
regimet til Macías Nguema. Formen og metoden på
de psykiske og fysiske overgrepene på et lands befolkning
er så unikt at det kan på mange måter klassifiseres som et
folkemord. Dagens regime holder fortsatt kontroll over befolkningen
gjennom brudd på menneskerettigheter, ingen
form for ytringsfrihet og ingen opposisjon. Gjennom valg
på 1990 og 2000-tallet har dagens president endt opp med
nærmere 100 % av stemmene. 32 Til tross for store inntekter
i form av olje og gass, går inntektene kun til eliten og presidentens
familie. ■