Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

More documents

Recommendations

Info

38 <strong>Fortid</strong> 1/12 Pariskommunen dag Jostein JuvkaM, Master i Historie, universitetet i osLo I ti uker våren 1871 tok arbeidere, håndverkere, studenter og veteraner fra tidligere revolusjoner kontroll over den nest største byen i Europa, og opprettet et revolusjonært kommuneråd – Pariskommunen. Kommunen står som en av de viktigste hendelsene i moderne fransk historie, ikke først og fremst på grunn av dens politikk og lovgivning, men på grunn av den nasjonale regjeringens brutale nedslakting av Kommunens tilhengere under uken fra 21. til 28. mai 1871. Denne uken, som har fått tilnavnet la semaine sanglante, «den blodige uken», kaster fortsatt en mørk skygge over fransk historie, og er en av de mest destruktive ukene i historien. Bakgrunn: krig og økende radikalisering Opprettelsen av Pariskommunen var i stor grad et resultat av nære historiske begivenheter, særlig Frankrikes krig mot Preussen. De to landene hadde vært i krig siden 19. juli 1870. 1 Krigen var katastrofal for Frankrike. 4. september 1870 ble den franske keiser Napoleon III tatt til fange av prøyssiske styrker, etter at franskmennene hadde lidd et avgjørende nederlag ved Sedan. 2 Dermed falt Napoleon IIIs keiserdømme, Den tredje republikken ble proklamert, og det ble dannet en provisorisk «nasjonal forsvarsregjering» i Paris. Den nye regjeringen hadde ett mål: å få prøyssiske styrker ut av Frankrike. De fleste medlemmene av den provisoriske regjeringen var liberale republikanere, som verken var tilhengere av en sosial republikk eller hadde noen som helst tilknytning til den revolusjonære venstresiden. Fra 18. september 1870 var Paris under beleiring av prøysserne. 3 Den franske Nasjonalgarden var den eneste bevæpnede styrken inne i Paris under beleiringen. Ved begynnelsen av krigen var dette en relativt liten hærstyrke, men under krigen hadde antall nasjonalgardebataljoner økt kraftig, og i slutten av september måned var det til sammen om lag 360 000 soldater i Nasjonalgarden. 4 Nesten alle de nylig dannede bataljonene var opprettet i arbeiderklassedistrikter. Økningen skjedde som følge av at hovedstadens patriotiske befolkning hadde krevd å bli bevæpnet da hæren dro til fronten, slik at innbyggerne selv kunne forsvare byen. Myndighetene ga etter for massenes press, og distribuerte tusenvis av våpen til de nyopprettede bataljonene. Paris’ forsvarere var godt bevæpnet og samlet bak kraftige fort, og dessuten tallmessig overlegne prøysserne, siden bare en del av den prøyssiske hæren hadde marsjert mot den franske hovedstaden. Prøysserne mente derfor det ville være mest effektivt å forsøke å sulte byen til overgivelse. Selv om sultetaktikken forverret situasjonen for Paris’ befolkning, førte den ikke fram. 5. januar 1871 satte derfor de prøyssiske styrkene i gang et omfattende bombardement av Paris. 5 Heller ikke bombingen klarte å knekke motstandsviljen i Paris’ patriotiske befolkning, men byen ble som resultat av mangel på mat sterkt radikalisert under krigen. Ettersom den franske hæren ikke lenger klarte å stå imot de overlegne prøyssiske styrkene ble det fra 23. januar forhandlet om fred. Full våpenstillstand mellom Frankrike og Preussen ble erklært 28. januar 1871. 6 Vilkårene for våpenstillstanden var at franske fort og alle unntatt én avdeling av hæren skulle avvæpnes. I tillegg skulle den prøyssiske hæren foreta en seiersmarsj gjennom Paris. Da regjeringen 28. januar offentliggjorde detaljer om våpenstillstanden var beleiringen av Paris over - nesten fire og en halv måned etter at den ble påbegynt. Krigen og beleiringen var endelig over, og den provisoriske franske regjeringen forberedte seg på å normalisere situasjonen ved å holde valg til Nasjonalforsamlingen 8. februar 1871. 7 Resultatet av valget viste hvor splittet Paris og de andre storbyene var fra provinsene. Valget førte til at den konservative Adolphe Thiers dannet regjering. 8 I den stadig mer radikaliserte hovedstaden utviklet det seg raskt utbredt motvilje mot den nye regjeringen og Nasjonalforsamlingen. Mange parisere var opprørte over Nasjonalforsamlingens monarkistiske karakter og over Nasjonalforsamlingens kansellering av betalingsutsettelse på gjeld og husleie – nødtiltak som hadde trådt i kraft under krigen. Den monarkistiske majoriteten i Nasjonalforsamlingen, som i stor grad ble valgt av provinsene, fremmedgjorde hovedstaden ytterligere med åpent snakk om å gjeninnføre monarkiet og å flytte regjeringen fra Paris for godt. 9 Motviljen mot den nye regjeringen må også forstås på bakgrunn av den ekstreme politiske polariseringen i Frankrike, mellom radikale republikanere på den ene siden, og konservative katolikker på den andre. Gjennom hele 1800-tallet hadde det vært tradisjon for republikanske, ra-
dikale ideer som opposisjon mot keiserdømmet. Særlig var tanken om et selvstyrt Paris populær. Under krigen hadde ønsket om parisisk selvstyre nærmest blitt krav. Situasjonen i Paris ble mer og mer urolig. Politiet, som var forhatt på grunn av dets nære tilknytning til Napoleon IIIs regime, hadde måtte gå i dekning. Det regjeringen fryktet mest av alt var Paris’ Nasjonalgarde. Og det hadde den grunn til. Etter at valgresultatene for Nasjonalforsamlingen var klare, holdt Nasjonalgarden i slutten av februar og i begynnelsen av mars en rekke møter, der det ble bestemt at Nasjonalgarden skulle velge sin egen sentralkomité. 10 Majoriteten av dem som ble valgt til sentralkomiteen hadde arbeiderbakgrunn. Den franske hæren var avvæpnet i samsvar med avtalen med Preussen, og med dannelsen av Nasjonalgardens sentralkomité mistet den nasjonale regjeringen i tillegg kontroll over den eneste bevæpnede styrken i hovedstaden. Den fire måneder lange beleiringen av Paris hadde både radikalisert byen og ført til at den hadde kollapset økonomisk. Byen var preget av fattigdom og sult. Adolphe Thiers, lederen for den franske regjering, innså at Nasjonalgarden hadde gjort situasjonen i Paris enda mer ustabil ved å velge sin egen sentralkomité. Sentralkomiteen utgjorde nå et alternativt maktsenter, både politisk og militært, og det var Thiers som måtte finne en måte å få avvæpnet Nasjonalgarden, for igjen å få kontroll over Paris. Problemet På tema 39 for Thiers var at han etter fredsavtalen bare hadde et sted mellom 12 000 og 20 000 soldater til rådighet, mot Nasjonalgardens flere hundre tusen. I tråd med avtalen hadde deler av den prøyssiske hæren et seremonielt inntog i Paris 1. mars 1871. 11 Sentralkomiteen hadde bestemt at Nasjonalgarden ikke skulle konfrontere den prøyssiske hæren. Likevel tok sentralkomiteen i forkant av inntoget et steg som skulle vise seg å bli viktig: Den sikret seg 400 kanoner som hæren hadde forlatt da den dro til fronten. Revolusjonen og opprettelsen av Pariskommunen For å stabilisere freden med Preussen var det viktig for den franske regjeringen å få kontroll over Paris. Etter det seremonielle inntoget ble det derfor bestemt at regjeringsstyrker skulle gå inn i Paris og avvæpne Nasjonalgarden. Kanonene som sentralkomiteen hadde sikret seg kom til å spille en viktig rolle. Regjeringen anså kanonene som et alvorlig problem. I de to første ukene av mars var minst to forsøk på å ta tilbake kanonene mislykket, men regjeringen gjorde et nytt forsøk tidlig om morgenen 18. mars. 12 Planen var å okkupere strategisk viktige punkter rundt om i byen, ta kanonene, og arrestere kjente revolusjonære. Regjeringssoldatene lyktes med å overmanne soldatene fra Drepte kommunarder etter Pariskommunens fall. Minst 20 000 kommunarder ble drept. Bildet er tilskrevet Eugène Disderi. Kilde: Wikimedia Commons. (PD) ➤
Page 1 and 2: Historiestudentenes tidsskrift, UiO
Page 3: INNHOLD 05 06 Leder Aslak Kittelsen
Page 6 and 7: 6 Fortid 1/12 Ingen Disneymoral i h
Page 8 and 9: 8 Fortid 1/12 kningsrådet nå til
Page 10 and 11: 10 Fortid 1/12 Fagtidsskriftet til
Page 12 and 13: 12 Fortid 1/12 In this limited spac
Page 14 and 15: 14 Fortid 1/12 Pompeiis undergang -
Page 16 and 17: 16 Fortid 1/12 Kart over den utgrav
Page 18 and 19: 18 Fortid 1/12 helt sikkert skjønt
Page 20 and 21: 20 Fortid 1/12 Bortsett fra Plinius
Page 22 and 23: 22 Fortid 1/12 De antoninske badene
Page 24 and 25: 24 Fortid 1/12 Porta Nigra i Trier,
Page 26 and 27: 26 Fortid 1/12 Mitt syn er at sivil
Page 28 and 29: 28 Fortid 1/12 Romerske ruiner, sku
Page 30 and 31: 30 Fortid 1/12 Vägar framåt Den a
Page 32 and 33: 32 Fortid 1/12 Når vi skal forsøg
Page 34 and 35: 34 Fortid 1/12 personlige plan bet
Page 36 and 37: 36 Fortid 1/12 KLNM: Kulturhistoris
Page 40 and 41: 40 Fortid 1/12 Nasjonalgarden som v
Page 42 and 43: 42 Fortid 1/12 Umiddelbart etter at
Page 44 and 45: 44 Fortid 1/12 En tillitsmanns fall
Page 46 and 47: 46 Fortid 1/12 bidro til et godt sa
Page 48 and 49: 48 Fortid 1/12 Granskningskomiteens
Page 50 and 51: 50 Fortid 1/12 Dommedagsplanen Nors
Page 52 and 53: 52 Fortid 1/12 Soppsky over Nagasak
Page 54 and 55: 54 Fortid 1/12 Gudmund Harlem. 33 G
Page 56 and 57: 56 Fortid 1/12 Kartet viser Ekvator
Page 58 and 59: 58 Fortid 1/12 massive økonomiske
Page 60 and 61: 60 Fortid 1/12 Ben Ali-regimets und
Page 62 and 63: 62 Fortid 1/12 kan altså forstå a
Page 64 and 65: 64 Fortid 1/12 Tunisia var først u
Page 66 and 67: 66 Fortid 1/12
Page 68 and 69: 68 Fortid 1/12 normer, tolkninger o
Page 70 and 71: 70 Fortid 1/12 Godt og grundig om m
Page 72 and 73: 72 Fortid 1/12 Gjennomført og vels
Page 74 and 75: 74 Fortid 1/12 Smyrna - paradiset s
Page 76 and 77: 76 Fortid 1/12 grad vore positivt i
Page 78 and 79: 78 Fortid 1/12 på mytene, som vel
Page 81: Forfatterinstruks Redaksjonen ønsk

Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?