Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

64 Fortid 1/12
Tunisia var først ute i regionen av flere grunner. Av de øknomiske
årsakene bør en vektlegge den skjeve fordelingen
av godene, deler av landet uten livsviktig infrastruktur,
stor arbeidsledighet blandt de unge, og et lønnsnivå i disse
områdene langt under landets gjennomsnitt. Selve regimet
bør også ta sin del av skylden, med sin økende synlige
nepotisme. Til slutt bør en også kunne vektlegge personligheter
som Ben Ammar og Seriati, for ikke å glemme
Ben Ali selv, da han jo dro ut av landet kun få dager etter
at demonstrasjonene hadde nådd hovedstaden. Dette reddet
landet fra de blodbad en har sett i de andre arabiske
landene i det siste.
Fremtiden: demokrati med islamsk
vri eller retur til diktatur light?
Både Brownlee 29 og Hadenius/Teorell 30 konstaterte, ved
å undersøke i underkant av 200 regimesammenbrudd, at
det var en sammenheng mellom innføring av demokratiske
institusjoner før regimesammenbruddet og demokratisering
etter regimets sammenbrudd. Tunisia hadde siden
1980-tallet parlaments og lokalvalg hvor flere politiske
partier deltok, og selv om disse institusjonene ikke hadde
makten de var ment å skulle ha, viser det seg at innføringen
av slike innstitusjoner fører til en lettere overgang
til demokrati etter regime sammenbrudd. Når institusjonene
eksisterer blir overgangsmyndighetenes oppgave så å
flytte maktsentrumet hit, etter å ha tatt ett oppgjør med
antidemokratiske sirkler som eksisterte under det tidligere
regimet.
Selv om Tunisia ikke har hatt en rekonsiliasjonsprosess
på linje med Sør-Afrika, har en korrupsjonskomite jobbet
siden 13. januar 2011 og over 500 saker kommet opp i
retten. 31 De har kommet gjennom halvparten av sakene,
men ennå avventes mange av salene til de store politiskøknomiske
elitene. Mange dommere er selv avsatt grunnet
korrupsjon, og det er derfor normalt at det tar såpass lang
tid å komme gjennom bunken av saker.
Valget 23. oktober 2011 var det første demokratiske valget
i landet noensinne, og her vant moderate islamister nesten
halvparten av stemmene. 32 En samlingsregjering sammensatt
av islamistpartiet og to andre partier vil nå sitte
med makten inntil grunnloven er vedtatt. I løpet av det
siste året er ytrings- og organisasjonsfriheten blitt såpass
grunnfestet at det skal mye til for en regjering å kunne
gjeninnføre noen form for diktatur. Enkelte analytikere
sammenligner den nye bølgen med islamister med europeiske
kristendemokrater, mens andre igjen ser autoritære
tendenser og dermed mulighet for rask retur til en eller
annen form for autoritært styre. Statistikk viser at de fleste
regimeendringer fører til en ny form for autokrati, men
det er likevel så mange positive tendenser i Tunisia med et
sterkt, demokratisk sivilt samfunn, at det er tvilsomt at det
tunisiske folket godtar en slik endring. ■
Noter
1 Se www.worldbank.org, databank.
2 Ottaway & Ottaway, «Of revolutions, Regime Change, and State
Collapse in the Arab World».
3 Carothers, «The Jasmine Revolution in Tunisia».
4 Skocpol, States and Social Revolutions, s. 36.
5 Se www.worldbank.org
6 Se www.transparency.org.
7 Alam, «Islam, Bread riots and democratic reform in North
Africa».
8 Achy, «Tunisia’s Economic Challenges».
9 Achy, «Tunisia’s Economic Challenges»,
10 http://www.businessnews.com.tn/Tunisie-à-Reportage-à-
Sejnane--Terreur-salafiste-et-silence-complice-,519,28817,1,
nettavisen www.businessnews.com.tn
11 Anmesty International report (2009), index 30/003/2009,
Behind Tunisia’s economic miracle; inequality and
criminalization of protest.
12 Gobe, «The Gafsa Mining Basin between Riots and a Social
Movement: meaning and significance of a protest movement in
Ben Ali’s Tunisia», halshs-00557826, version 1 - 20 Jan 2011.
13 Hadenius & Teorell, «Authoritarian regimes, Stability, change
and pathways to democracy, 1972–2003».
14 Brownlee, «Portents of Pluralism: how hybrid regimes affect
democratic transistions».
15 Geddes, «What do we know about Democratization after 20
years?»
16 Se f.eks: http://www.tunisiefocus.com/201104156058/politique/
tout/voici-comment-leila-trabelsi-donnait-des-ordres-auxministres-de-ben-ali.html
17 Se f.eks http://www.alterinfo.net/Wikileaks-Tunisie-Ennahdha-
PDP-Ettajdid-AFD-et-les-americains_a61972.html
18 Geddes, «Authoritarian Breakdown: Empirical Test of a Game
Theoretic Argument».
19 Bellin, «The robustness of authoritarianism in the Middle
East: Exceptionalism in comparative perspective Comparative
Politics».
20 Geddes, «Autoritharian Breakdown: Empirical Test of a Game
Theoretic Argument».
21 Carothers, «Tunisia, lessons of an authoritarian collapse».
22 Se f.eks www.freedomhouse.com report on «freedom of the
world».
23 Se f.eks http://www.aljazeera.com/indepth/spotlight/
aljazeeratop102011/2011/12/20111226205027882603.html
24 Arieff, «Political Transition in Tunisia».
25 Khaldoun, «Discours sur l’histoire universelle - Al-muqaddima».
26 Sigma Conseil, see www.sigmaconseil.com, Tunisian opinion
polls.
27 Jeune Afrique, no 2662, 15–21 janvier 2012, artikkelen: La
veritable histoire du 14 janvier, p. 42.
28 Jeune Afrique, no 2662, 15–21 janvier 2012, artikkelen: La
veritable histoire du 14 janvier, p. 42.
29 Brownlee, «Portents of Pluralism: how hybrid regimes affect
democratic transistions».
30 Hadenius &Teorell, «Authoritarian regimes, Stability, change
and pathways to democracy, 1972–2003».
31 Se f.eks. http://www.tuniscope.com/index.php/article/10222/
actualites/tunisie/compatible-142621
32 Ottaway, Marina. «A strong start to Tunisia’s Long Journey».
På National Interest comments on Carnegie Endowement,
December 29, 2011. www.carnegieendowement.org.