Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

20 Fortid 1/12
Bortsett fra Plinius d.y. har ingen samtidig forfatter forsøkte
å forevige katastrofen i ord. Den overgikk fullstendig
den menneskelige fantasi. Bare i en mer skjult litterær
sjanger, i en samling sibyllinske orakler der Sibyllen forutser
flere kongedømmers oppgang og fall, også Romas, har
en annen jøde kort etter utbruddet gjort en kort, profetisk
tilføyelse, tydelig preget av den virkelige hendelse: ”Når
ilden som unnslipper Italias brustne jord når den åpne
himmel, vil den brenne mange byer og drepe mange mennesker;
den vide himmel vil ble full av aske mens dråper
farvet som oker faller. Kjenn da himmelens guders vrede,
fordi de vil ødelegge de ydmykes uskyldige stamme.” 15
Vesuv fortsatte med nye utbrudd og var ingen trygg nabo,
men ingen utbrudd nådde intensiteten i 79 e.Kr. – nærmest
har kanskje vært det i 472, da Konstantinopel skal ha
opplevd askenedfall fra vulkanen, og det i 1631 da rundt
3.000 mennesker døde.
I 1738 ble Herkulaneum oppdaget under tilfeldige gravearbeider,
10 år senere begynte utgravninger i Pompeii.
Med disse startet en ny historie for de antikke byer. De er
nå blitt et internasjonalt, vitenskapelig laboratorium for
studiet av det antikke romerske samfunn og en viktig kilde
for å forstå bedre hvilke konsekvenser en naturkatastrofe
av ufattbar størrelse har hatt for samfunn og mennesker.
Martial (Epigrammaton 4.44) oppsummerer kanskje best
hvilke dimensjoner vi her har stått overfor når han etter å
ha lovprist landskapet og fremhevet dets guder Bacchus,
Venus og Herkules tilføyer: «Alt ligger begravd i flammer
og trist aske: og de høye guder kunne ha ønsket at dette
ikke hadde blitt tillatt dem!» ■
Noter
1 For en sammenstilling av de skriftelige kilder i forbindelse med
Vesuv og utbruddet, se senest Cooley & Cooley, Pompeii.
2 Seneca, Quaestiones naturales 6.1.3, 27.1 forteller i stedet at flere
hundre sauer omkom!
3 To innskrifter (Catalogo 1989, s. 140–141.2-3) viser at keiser
Vespasian i 76 e.Kr. (14 år etter jordskjelvet) fikk restaurert to
offentlige bygninger i Herkulaneum, et av dem et Magna Mater
tempel.
4 Cooley & Cooley, Pompeii, s. 31.C5. – Den normale aldersgrense
for et byrådsmedlem var 25 år.
5 Plinius d.y., Epistolae 6.20.2.
6 For en mer detaljert beskrivelse, see Sigurdsson et al.,
«Eruption» og Cooley, Pompeii, s. 36–49.
7 For en oppsummering av disse diskusjonene, se Lazer,
Resurrecting Pompeii, s. 70–78.
8 Om denne trafikken, se Brandt, «Warehouse».
9 Seneca i Quaestiones naturales var en av dem og står frem til
79 e.Kr. for enden av en tradisjon som han selv førte tilbake til
Thales fra Milet (6.6.1) i det tidlige 6. årh. f.Kr.
10 Lazer, Resurrecting Pompeii, s. 66.
11 Cooley & Cooley, Pompeii, s. 29–30.C2.
12 Om «syndens» Pompeii, se Brandt, «Før meg til Pompeii».
13 Se Catalogo 1989, s. 141–143.5-7.
14 Cooley, Pompeii, s. 50–51.
15 Oracula Sibyllina 4.130–136.
Litteratur- og kildeliste
Brandt, J. Rasmus. «‘The Warehouse of the World’. A Comment on
Rome’s Supply Chain during the Empire». I Orizzonti – Rassegna di
archeologia, vol. 6, Pisa, 2005, s. 41–63.
Brandt, J. Rasmus. «‘Før meg til Pompeii der kjærligheten er søt!’
– erotikk og byliv i skyggen av Vesuv». I Kunst og Kultur, vol. 91:4,
Oslo, 2008, s. 262–279.
Catalogo. «Catalogo delle epigrafi latine riguardanti terremoti».
I Emanuela Guidoboni (red.), I terremoti prima del Mille in Italia e
nell’area mediterranea, ed. SGA Storia – Geofisica – Ambiente,
Bologna, 1989, s. 135–168.
Cooley, Alison E. Pompeii. Duckworth, London, 2003.
Cooley, Alison E. & M.G.L. Cooley. Pompeii. A Sourcebook.
Routledge, London & New York, 2004.
Lazer, Estelle. Resurrecting Pompeii. Routledge,
London & New York, 2008.
Pompei. Pitture e mosaici. Vol. I–X, Roma, 1990–2003.
Sigurdsson, Haraldur, Stanford Cashdollar & Stephen R.J. Sparks.
«The Eruption of Vesuvius in A.D. 79: Reconstruction from Histrical
and Volcanological Evidence». I American Journal of Archaeology 86,
Boston, 1982, s. 39–51.