Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

dikale ideer som opposisjon mot keiserdømmet. Særlig var
tanken om et selvstyrt Paris populær. Under krigen hadde
ønsket om parisisk selvstyre nærmest blitt krav.
Situasjonen i Paris ble mer og mer urolig. Politiet, som
var forhatt på grunn av dets nære tilknytning til Napoleon
IIIs regime, hadde måtte gå i dekning. Det regjeringen
fryktet mest av alt var Paris’ Nasjonalgarde. Og det
hadde den grunn til. Etter at valgresultatene for Nasjonalforsamlingen
var klare, holdt Nasjonalgarden i slutten
av februar og i begynnelsen av mars en rekke møter, der
det ble bestemt at Nasjonalgarden skulle velge sin egen
sentralkomité. 10 Majoriteten av dem som ble valgt til sentralkomiteen
hadde arbeiderbakgrunn. Den franske hæren
var avvæpnet i samsvar med avtalen med Preussen, og
med dannelsen av Nasjonalgardens sentralkomité mistet
den nasjonale regjeringen i tillegg kontroll over den eneste
bevæpnede styrken i hovedstaden.
Den fire måneder lange beleiringen av Paris hadde både
radikalisert byen og ført til at den hadde kollapset økonomisk.
Byen var preget av fattigdom og sult. Adolphe Thiers,
lederen for den franske regjering, innså at Nasjonalgarden
hadde gjort situasjonen i Paris enda mer ustabil ved
å velge sin egen sentralkomité. Sentralkomiteen utgjorde
nå et alternativt maktsenter, både politisk og militært, og
det var Thiers som måtte finne en måte å få avvæpnet Nasjonalgarden,
for igjen å få kontroll over Paris. Problemet
På tema 39
for Thiers var at han etter fredsavtalen bare hadde et sted
mellom 12 000 og 20 000 soldater til rådighet, mot Nasjonalgardens
flere hundre tusen.
I tråd med avtalen hadde deler av den prøyssiske hæren et
seremonielt inntog i Paris 1. mars 1871. 11 Sentralkomiteen
hadde bestemt at Nasjonalgarden ikke skulle konfrontere
den prøyssiske hæren. Likevel tok sentralkomiteen i forkant
av inntoget et steg som skulle vise seg å bli viktig:
Den sikret seg 400 kanoner som hæren hadde forlatt da
den dro til fronten.
Revolusjonen og opprettelsen
av Pariskommunen
For å stabilisere freden med Preussen var det viktig for
den franske regjeringen å få kontroll over Paris. Etter det
seremonielle inntoget ble det derfor bestemt at regjeringsstyrker
skulle gå inn i Paris og avvæpne Nasjonalgarden.
Kanonene som sentralkomiteen hadde sikret seg kom til
å spille en viktig rolle. Regjeringen anså kanonene som et
alvorlig problem. I de to første ukene av mars var minst to
forsøk på å ta tilbake kanonene mislykket, men regjeringen
gjorde et nytt forsøk tidlig om morgenen 18. mars. 12
Planen var å okkupere strategisk viktige punkter rundt
om i byen, ta kanonene, og arrestere kjente revolusjonære.
Regjeringssoldatene lyktes med å overmanne soldatene fra
Drepte kommunarder etter Pariskommunens fall. Minst 20 000 kommunarder ble drept. Bildet er tilskrevet Eugène Disderi.
Kilde: Wikimedia Commons. (PD)
➤