Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid
Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid
Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
18 <strong>Fortid</strong> 1/12<br />
helt sikkert skjønt at noe var på gang. De ville ha notert<br />
endringer i dyrs adferdsmønstre, et velkjent forvarsel ved<br />
forestående naturkatastrofer, og behørige forholdsregler<br />
ble tatt. Dio Cassius (66.22) forteller at enorme giganter<br />
for gjennom landskapet før utbruddet; det er nok heller et<br />
jærtegn vokst frem i ettertid i sammenheng med eldre myter<br />
om giganter og vulkaner. Noen, med jordskjelvet i 62<br />
e.Kr. friskt i minnet, forventet nye kraftige skjelv og stolte<br />
mer på egne krefter enn gudenes; de forlot byen. Mange<br />
ble igjen bundet av eiendom eller arbeid; om de bekymret<br />
seg søkte de guddommelige løsninger. Men det var ikke<br />
alle som tilla gudene ansvaret for jordrystelser, flere prøvde<br />
å gi dem en naturlig forklaring. 9<br />
Utgravningsrapporten fra 1765 forteller at da Isis-templet<br />
ble avdekket, ble det funnet rester etter det siste dyreoffer<br />
på templets alter – og i et av helligdommens bakværelser<br />
ble det funnet et skjelett ved siden av en tallerken<br />
med fisk, antatt å ha vært den avdødes siste måltid. 10 Hvis<br />
utgraverne på 1700-tallet virkelig fant brente dyreben på<br />
Isis-alteret, så kan dette bety at et siste forsøk var blitt gjort<br />
for å påkalle gudinnens hjelp mot de brummende giganter,<br />
som gudene under kampene mot dem i en fjern fortid<br />
hadde gjemt under vulkanske fjell.<br />
En tilsvarende handling finnes på et relieff i Caecilius Iucundus’<br />
hus (V.1.26), på basen som bar det lille lararium<br />
– alteret for husgudene – innenfor hoveddøren. 11 Der er<br />
fremstilt en scene som antagelig går tilbake på jordskjelvet<br />
i 62 e.Kr.: I venstre ende sees, tydelig preget av jordrystelsene,<br />
et tempel på skakke med to rytterstatuer på<br />
og der rytternes hilsningsgest minner mer om en rodeocowboys<br />
forsøk på å bli sittende på hesten. Det må være<br />
byens hovedtempel på Forum, templet for den romerske<br />
statsguden Jupiter. Til venstre sees portbygningen som ledet<br />
trafikken inn på torvet. I høyre ende står et alter og en<br />
offertjener fører frem en okse som skal ofres; hele scenen<br />
er flankert av gjenstander som benyttes under offerritualet.<br />
En dramatisk hendelse krevde et offer for å blidgjøre<br />
gudene – noe vi litt senere skal finne ennå et eksempel på.<br />
Ofringer etterlater sjelden arkeologiske spor som kan<br />
knyttes til en tidfestet handling og hendelse. Disse to eksempler<br />
er derfor unike og gir et lite innblikk i noen av de<br />
forholdsregler som pompeierne kan ha tatt. Bare én innskrift<br />
fra Pompeii kan muligens knyttes til en forutanelse<br />
om det som skulle skje. Gjemt inne i et av byens hus står<br />
det risset inn på en husvegg: Sodoma. Gomorra. Navnene<br />
henspiller på de to syndens byer i Det gamle testamente<br />
som ble ødelagt av Guds vrede. Var dette en jøde, som uttrykte<br />
et varsel kort tid før utbruddet, konstaterte at dette<br />
var Guds straff i det dramatiske øyeblikk, eller var det et<br />
uttrykk for et ønske for denne syndens by der prostitusjon<br />
florerte og vegger og monumenter var fylt med innskrifter<br />
og bilder som mange i form av prislister tilbød alle slags<br />
seksuelle tjenester? 12<br />
Dagen derpå:<br />
Plyndringer, hjelp og konsekvenser<br />
Herkulaneum ble fullstendig begravd; i Pompeii stakk<br />
noen husvegger opp over askelagene. De ga tegn til hvor<br />
byen hadde ligget og mulighet for overlevende til å søke sin<br />
egen bolig på jakt etter private eiendeler, men de var også<br />
til hjelp for samfunnets sjakaler som her så en mulighet til<br />
å plyndre herreløs rikdom på kort tid. Flere steder i byen<br />
finnes hull i veggene etter tunneler gravd for å komme til<br />
bygningene. Men det var ikke en ufarlig lek – noen ranere<br />
ble fanget i sitt eget nett og døde, begravd av sammenraste<br />
tunneler. Funn av løsøre og verdisaker er derfor færre enn<br />
forventet. Men ikke alle tomme hus kan forklares ut fra<br />
dette – de står heller som nakne vidnesbyrd på den første<br />
fluktstrømmen ut av byen, før utbruddet kom.<br />
Nyheten om utbruddet spredte seg fort til Roma. Keiser<br />
Vespasian var død og hans eldste sønn Titus nettopp proklamert<br />
keiser. Sueton (Titus 8.3) forteller at keiseren ikke<br />
bare opptrådte som en bekymret leder, men også med en<br />
fars dype kjærlighet, det være seg både i form av meldinger<br />
om medfølelse og i form av økonomisk hjelp der han ga alt<br />
han kunne. Han nedsatte også en komité av senatorer til å<br />
gjenoppbygge Campania; i den forbindelse ble inntektene<br />
fra all den eiendom som hadde mistet sine rettslige eiere<br />
brukt til fornyelse av de overlevende byer. Disse eiendommene<br />
ville ellers ha tilfalt keiseren. Dio Cassius (66.24.1,<br />
3-4) legger til at keiseren var selv på befaring i Campania,<br />
da han fikk nyheter om at Roma sto under brann (i år 80<br />
e.Kr.) og vendte sporenstreks tilbake til sin residensby.<br />
Disse to hendelser i starten på Titus’ regjeringstid ble følt<br />
så uhellsvangre at noe måtte gjøres – var det Titus’ ødeleggelse<br />
av Jerusalem i år 70 e.Kr. som spøkte i kulissene?<br />
Mynter ble preget med pulvinaria, eller hellige liggebenker<br />
for gudene, på baksiden. <strong>Ben</strong>kene var assosiert med<br />
supplicatio og lectisternium-seremonier, det vil si fester for å<br />
blidgjøre gudene, fester som antagelig ble avholdt i Roma.<br />
På myntene vises disse som en tordenkile (med referanse<br />
til Jupiter) eller en hjelm (Minerva) på en drapert benk,<br />
en delfin på et anker (Neptun), en trefot med en krans<br />
og en delfin (Apollon), et brennende alter (Vesta), eller<br />
som kornaks på en trone (Ceres). Vi skal ikke utelukke at<br />
lignende fester kan ha blitt avholdt i Campania blant de<br />
overlevende, men om dem forteller våre kilder intet.<br />
Utover dette er det bare et par innskrifter som kan fortelle<br />
oss mer om hva hjelpen bestod i. I både Neapolis og<br />
Sorrentum lot keiseren i 80–81 e.Kr. gjenoppbygge noen<br />
uidentifiserte bygninger, og året etter restaurerte den nye<br />
keiser, Domitian, Titus’ bror, teateret i byen Nuceria Alfaterna<br />
syd for Pompeii. Ingen av innskriftene nevner<br />
vulkanutbrudd, men at bygningene var blitt ødelagt av<br />
jordskjelv. Det er derfor litt usikkert om jordskjelvet kan<br />
knyttes til et som fulgte med utbruddet, eller om bygningene<br />
fremdeles lå som ruiner etter skjelvet i 62 e.Kr.. 13 Inn-