03.09.2013 Views

Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

18 <strong>Fortid</strong> 1/12<br />

helt sikkert skjønt at noe var på gang. De ville ha notert<br />

endringer i dyrs adferdsmønstre, et velkjent forvarsel ved<br />

forestående naturkatastrofer, og behørige forholdsregler<br />

ble tatt. Dio Cassius (66.22) forteller at enorme giganter<br />

for gjennom landskapet før utbruddet; det er nok heller et<br />

jærtegn vokst frem i ettertid i sammenheng med eldre myter<br />

om giganter og vulkaner. Noen, med jordskjelvet i 62<br />

e.Kr. friskt i minnet, forventet nye kraftige skjelv og stolte<br />

mer på egne krefter enn gudenes; de forlot byen. Mange<br />

ble igjen bundet av eiendom eller arbeid; om de bekymret<br />

seg søkte de guddommelige løsninger. Men det var ikke<br />

alle som tilla gudene ansvaret for jordrystelser, flere prøvde<br />

å gi dem en naturlig forklaring. 9<br />

Utgravningsrapporten fra 1765 forteller at da Isis-templet<br />

ble avdekket, ble det funnet rester etter det siste dyreoffer<br />

på templets alter – og i et av helligdommens bakværelser<br />

ble det funnet et skjelett ved siden av en tallerken<br />

med fisk, antatt å ha vært den avdødes siste måltid. 10 Hvis<br />

utgraverne på 1700-tallet virkelig fant brente dyreben på<br />

Isis-alteret, så kan dette bety at et siste forsøk var blitt gjort<br />

for å påkalle gudinnens hjelp mot de brummende giganter,<br />

som gudene under kampene mot dem i en fjern fortid<br />

hadde gjemt under vulkanske fjell.<br />

En tilsvarende handling finnes på et relieff i Caecilius Iucundus’<br />

hus (V.1.26), på basen som bar det lille lararium<br />

– alteret for husgudene – innenfor hoveddøren. 11 Der er<br />

fremstilt en scene som antagelig går tilbake på jordskjelvet<br />

i 62 e.Kr.: I venstre ende sees, tydelig preget av jordrystelsene,<br />

et tempel på skakke med to rytterstatuer på<br />

og der rytternes hilsningsgest minner mer om en rodeocowboys<br />

forsøk på å bli sittende på hesten. Det må være<br />

byens hovedtempel på Forum, templet for den romerske<br />

statsguden Jupiter. Til venstre sees portbygningen som ledet<br />

trafikken inn på torvet. I høyre ende står et alter og en<br />

offertjener fører frem en okse som skal ofres; hele scenen<br />

er flankert av gjenstander som benyttes under offerritualet.<br />

En dramatisk hendelse krevde et offer for å blidgjøre<br />

gudene – noe vi litt senere skal finne ennå et eksempel på.<br />

Ofringer etterlater sjelden arkeologiske spor som kan<br />

knyttes til en tidfestet handling og hendelse. Disse to eksempler<br />

er derfor unike og gir et lite innblikk i noen av de<br />

forholdsregler som pompeierne kan ha tatt. Bare én innskrift<br />

fra Pompeii kan muligens knyttes til en forutanelse<br />

om det som skulle skje. Gjemt inne i et av byens hus står<br />

det risset inn på en husvegg: Sodoma. Gomorra. Navnene<br />

henspiller på de to syndens byer i Det gamle testamente<br />

som ble ødelagt av Guds vrede. Var dette en jøde, som uttrykte<br />

et varsel kort tid før utbruddet, konstaterte at dette<br />

var Guds straff i det dramatiske øyeblikk, eller var det et<br />

uttrykk for et ønske for denne syndens by der prostitusjon<br />

florerte og vegger og monumenter var fylt med innskrifter<br />

og bilder som mange i form av prislister tilbød alle slags<br />

seksuelle tjenester? 12<br />

Dagen derpå:<br />

Plyndringer, hjelp og konsekvenser<br />

Herkulaneum ble fullstendig begravd; i Pompeii stakk<br />

noen husvegger opp over askelagene. De ga tegn til hvor<br />

byen hadde ligget og mulighet for overlevende til å søke sin<br />

egen bolig på jakt etter private eiendeler, men de var også<br />

til hjelp for samfunnets sjakaler som her så en mulighet til<br />

å plyndre herreløs rikdom på kort tid. Flere steder i byen<br />

finnes hull i veggene etter tunneler gravd for å komme til<br />

bygningene. Men det var ikke en ufarlig lek – noen ranere<br />

ble fanget i sitt eget nett og døde, begravd av sammenraste<br />

tunneler. Funn av løsøre og verdisaker er derfor færre enn<br />

forventet. Men ikke alle tomme hus kan forklares ut fra<br />

dette – de står heller som nakne vidnesbyrd på den første<br />

fluktstrømmen ut av byen, før utbruddet kom.<br />

Nyheten om utbruddet spredte seg fort til Roma. Keiser<br />

Vespasian var død og hans eldste sønn Titus nettopp proklamert<br />

keiser. Sueton (Titus 8.3) forteller at keiseren ikke<br />

bare opptrådte som en bekymret leder, men også med en<br />

fars dype kjærlighet, det være seg både i form av meldinger<br />

om medfølelse og i form av økonomisk hjelp der han ga alt<br />

han kunne. Han nedsatte også en komité av senatorer til å<br />

gjenoppbygge Campania; i den forbindelse ble inntektene<br />

fra all den eiendom som hadde mistet sine rettslige eiere<br />

brukt til fornyelse av de overlevende byer. Disse eiendommene<br />

ville ellers ha tilfalt keiseren. Dio Cassius (66.24.1,<br />

3-4) legger til at keiseren var selv på befaring i Campania,<br />

da han fikk nyheter om at Roma sto under brann (i år 80<br />

e.Kr.) og vendte sporenstreks tilbake til sin residensby.<br />

Disse to hendelser i starten på Titus’ regjeringstid ble følt<br />

så uhellsvangre at noe måtte gjøres – var det Titus’ ødeleggelse<br />

av Jerusalem i år 70 e.Kr. som spøkte i kulissene?<br />

Mynter ble preget med pulvinaria, eller hellige liggebenker<br />

for gudene, på baksiden. <strong>Ben</strong>kene var assosiert med<br />

supplicatio og lectisternium-seremonier, det vil si fester for å<br />

blidgjøre gudene, fester som antagelig ble avholdt i Roma.<br />

På myntene vises disse som en tordenkile (med referanse<br />

til Jupiter) eller en hjelm (Minerva) på en drapert benk,<br />

en delfin på et anker (Neptun), en trefot med en krans<br />

og en delfin (Apollon), et brennende alter (Vesta), eller<br />

som kornaks på en trone (Ceres). Vi skal ikke utelukke at<br />

lignende fester kan ha blitt avholdt i Campania blant de<br />

overlevende, men om dem forteller våre kilder intet.<br />

Utover dette er det bare et par innskrifter som kan fortelle<br />

oss mer om hva hjelpen bestod i. I både Neapolis og<br />

Sorrentum lot keiseren i 80–81 e.Kr. gjenoppbygge noen<br />

uidentifiserte bygninger, og året etter restaurerte den nye<br />

keiser, Domitian, Titus’ bror, teateret i byen Nuceria Alfaterna<br />

syd for Pompeii. Ingen av innskriftene nevner<br />

vulkanutbrudd, men at bygningene var blitt ødelagt av<br />

jordskjelv. Det er derfor litt usikkert om jordskjelvet kan<br />

knyttes til et som fulgte med utbruddet, eller om bygningene<br />

fremdeles lå som ruiner etter skjelvet i 62 e.Kr.. 13 Inn-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!