Ben Ali-regimets undergang i Tunisia - Fortid

72 Fortid 1/12
Gjennomført og velskrevet
om det moderne Norge
Norvegr: Norges historie, bind IV: Etter 1914
May-Brith Ohman Nielsen
Aschehoug, 2011
Fjerde og siste bind i det nylig utgitte
verket om Norges historie tar for seg
perioden fra 1914 til 2011. Det er
ikke første gang det er skrevet et verk
om Norges historie, men innfallsvinkelen
denne gang er ny, eller i hvert
fall noe annerledes fra foregående
utgivelser. Denne type bokprosjekter
har en tendens til å rette fokus mot
eliter og storpolitikk. Med Norvegrverket
har forfatterne imidlertid valgt
å fokusere på vanlige folk, deres liv,
og hvilken innvirkning hendelser og
samtid hadde på dem. Dermed får
denne boka et bredere perspektiv enn
det som er vanlig.
Boka, som er på drøye 300 sider, er
delt inn i tre hoveddeler. Den første,
«Krig, kriser og klassekamp», spenner
fra første til andre verdenskrig. Her ser
vi hvordan første verdenskrig virket
inn på det norske samfunn, og hvordan
de politiske konfliktlinjene som
oppsto etter krigen kom til å endre det
politiske mønsteret. I tillegg til økonomisk
krise på 1930-tallet, fikk man i
kjølvannet av krigen sterkere interessemotsetninger
og en radikalisering
av arbeiderklassen. Samtidig vokste
den moderne staten fram under krigsårene,
da den i en tid med krig ute i
Europa påtok seg et større ansvar for
å holde samfunnet i gang økonomisk.
Bokas andre del, «Okkupasjon, sentralisering
og industrialisering», tar
for seg utviklingen fra andre verdenskrig
til 1965. Her er det altså okkupasjonstiden
og etterkrigstiden som
er viet plass. Selv om man har hørt
mye om dette før, vil mange sikkert
finne okkupasjonsdelen interessant.
Den tar for seg hovedtrekk ved ok-
kupasjonen, og er – som resten av
bindet – velskrevet og klart framstilt.
Det påfølgende kapitlet omhandler
etterkrigstiden, tiden da ’det nye
Norge’ skulle bygges. Etterkrigstiden
var en periode preget av politisk stabilitet,
og det var Arbeiderpartiet som
var det dominerende parti. I dette kapitlet
får vi et innblikk i hvilke konsekvenser
Arbeiderpartiets politikk
hadde for vanlige folk.
I tredje og siste del, «Utdanning,
overflod og mangfold», tar forfatter
Ohman Nielsen fatt på utviklingen
etter 1965 og fram til i dag. På slutten
av 1960-tallet var nye mentaliteter i
anmarsj, synliggjort blant annet ved
ungdomsopprør, økt bevissthet rundt
miljø og kamp for likestilling. Forfatteren
viser også hvilke følger nye økonomiske
kriser fikk for den norske
befolkningen. Nye temaer blir introdusert,
blant annet olje, innvandring,
utdanning og nye forbruksmønstre.
Selv synes jeg dette er den mest interessante
delen av boka. Særlig siste
kapittel, «Det hyperkomplekse samfunn»,
er spennende. Her diskuterer
Ohman Nielsen tiåret vi nå har
lagt bak oss, og tvinger leseren til å
reflektere rundt hva det vil si å leve
i et moderne samfunn. Forfatteren
viser hvordan og hvor raskt ting har
utviklet seg, og hvor forskjellige liv vi
lever i dag, sett i forhold til hvordan
generasjonene før oss levde sine liv.
Det er også interessant når forfatteren
trekker fram kontraster og likheter
mellom fortid og nåtid. Avslutningsvis
peker Ohman Nielsen på hvilke
utfordringer vi og framtidige generasjoner
står overfor.
Innholdsmessig er boka sterk, og til
det formål den er ment å tjene fungerer
boka utmerket – den er en populærhistorisk
framstilling om hvordan
det moderne Norge har blitt til,
velskrevet og klar, slik at andre enn
bare historikere kan få noe ut av den.
Språket er godt og forståelig, og teksten
flyter bra. Ellers er det verdt å
nevne at det er med en liten tidslinje
først i boka, både for Norge og for
verden. Denne kan være nyttig for
enhver, uansett hvor belest man er i
1900-tallets historie.
Når man leser denne type bøker
ønsker man kanskje noen ganger at
forfatteren hadde viet mer plass til og
gått mer i dybden i temaer som man
selv synes er spesielt interessante.
Men av plasshensyn er dette vanskelig
i et slikt bokprosjekt. Det er heller
ikke meningen. Det er grenser for
hvor nøye forfatteren kan ta for seg
enkelttemaer i et oversiktsverk. Ønsker
man å grave dypere i spesifikke
temaer blir man derfor nødt til å lete
fram andre bøker.
Gjennom hele boka er det mye bildebruk.
Bildene er supplert med forklarende
tekst. Et grep som fungerer
særlig godt er de innlagte rammetekstene.
Rammetekstene er innrammede
tekster som gjerne tar tak i noe
man bare så vidt berører i hovedteksten,
og belyser det nærmere. Det at
man også tar for seg spesifikke saker
eller hendelser litt på siden av hovedteksten,
mener jeg bidrar til å styrke
framstillingen som helhet.