04.09.2013 Views

Styresystem for kybernetisk håndleddsprotese - NTNU

Styresystem for kybernetisk håndleddsprotese - NTNU

Styresystem for kybernetisk håndleddsprotese - NTNU

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Kapittel 6. Implementasjon 40<br />

Figur 6.6: Spenningsregulatormodul med konnektor <strong>for</strong> tilkobling av UART og CAN.<br />

denne. Når alle maskinvaremodulene snakker sammen, skal håndleddet koble seg<br />

til den proksimale master-enheten. Denne oppkoblingen gjøres i henhold til UNB-<br />

protokollen og et <strong>for</strong>slag til dette er gitt i [1], men er ikke implementert i denne<br />

oppgaven. Etter initialisering går programmet inn i en uendelig løkke. Systemets<br />

programvare er illustrert ved hjelp av et sekvensdiagram i figur 6.7.<br />

6.2.1 Regulator<br />

Funksjonsspesifikasjonen nevner følgende regulatortyper som skal implementeres;<br />

av/på-, hastighets- og posisjonsregulator. Bare de to første har blitt implementert<br />

i denne oppgaven. Hver av regulatorene må ha sin egen programfunksjon. For å<br />

gjøre programkoden så kompakt og oversiktlig som mulig har det blitt definert<br />

en “standardfunksjon”. Når en regulatortype velges, vil regulatorens funksjon<br />

knyttes til denne standardfunksjonen slik at main-funksjonen alltid gjør samme<br />

kall uavhengig av hvilken regulatortype som er valgt.<br />

Et problem som kan oppstå etter hvert som protesens batteri tappes, er at<br />

regulatoren blir tregere. For å bøte på lavere batterispenning, må regulatorpa-<br />

rametrene endres. Dette tenkes gjort av den proksimale elektronikken som kan<br />

overvåke batterispenningen, og beregne nye parametre som deretter sendes over<br />

CAN-bussen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!