Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget

30
Stortingets pensjonsstyre, som behandler og avgjør søknader om
førtidspensjon/ventelønn, behandler også alderspensjoner (pensjonsloven § 2),
uførepensjon (§ 5) og etterlattepensjoner (§ 6). Utvalget har vurdert om behandling av
nevnte pensjoner/ventelønn fortsatt bør ligge til et organ som er oppnevnt av og blant
de møtende stortingsrepresentanter. Utvalget ser at det kan gi større ekstern tillit til at
man får en uhildet behandling av søknadene om ventelønn/førtidspensjon om en
ekstern, uavhengig instans foretok vurderingene. Det er således prinsipielle hensyn
som eventuelt kan begrunne en annen organisering av pensjonsstyret, og utvalget vil
understreke at det ikke er grunnlag for å reise spørsmålet om organisering på bakgrunn
av det arbeidet som gjennom en årrekke har vært utført av pensjonsstyrets medlemmer.
Utvalget vil i denne forbindelse peke på at det var det sittende pensjonsstyret som tok
initiativ til nødvendige endringer i gjeldende ordninger. Utvalget vil dessuten peke på
at også dagens ordning innebærer et element av uavhengighet, idet pensjonsstyret
avgjør sakene på selvstendig grunnlag uten noen medvirkning fra Stortingets side.
Utvalget viser til at en eventuell overføring av pensjonsstyrets myndighet til et organ
som er sammensatt på en annen måte vil kreve lovendring, og at det kan tenkes ulike
modeller for sammensetning av et slikt organ. Man kan for eksempel etablere en
modell der både stortingsrepresentanter og eksterne medlemmer deltar. Utvalget
foreslår at det foretas en egen utredning av dette spørsmålet som kan behandles, slik at
eventuelle forslag til endringer kan iverksettes fra og med neste stortingsperiode.
Utvalget viser videre til at bl.a. alderssammensetningen og funksjonstid på Stortinget
har endret seg sterkt i de senere år. Dette har medført at ordningen med
førtidspensjon/ventelønn i økende grad har fått anvendelse på yngre, tidligere
representanter, og de kriterier som tidligere har vært lagt til grunn for pensjonsstyrets
praksis har ikke vært like godt tilpasset denne gruppen av ventelønnsmottakere.
Utvalget viser til at pensjonsstyret på denne bakgrunn har utarbeidet nye retningslinjer
for praktiseringen av bestemmelsene om førtidspensjon/ventelønn som strammer inn
tidligere praksis. Endringene består bl.a. i at lovens hovedregel om at det er den reelle
funksjonstid som legges til grunn ved tilståelse av førtidspensjon, innskjerpes i praksis.
Bare unntaksvis, i spesielle tilfeller, skal styret kunne tilstå høyere ytelse, men aldri
mer enn det full stortingspensjon utgjør. Videre innføres vesentlig strengere regler for
avkortning i forhold til annen inntekt. Det er også etablert en utvidet administrativ
oppfølging i form av skjerpede krav til rapportering både mht. kompetanseheving og
aktiv arbeidssøking. De nye retningslinjene følger som vedlegg 2 til innstillingen.
Utvalget slutter seg til de endringer pensjonsstyret har utarbeidet, og mener de nye
reglene gir en nødvendig innstramming av praksis.
Utvalget støtter herunder også forslaget om at de som møter som varamedlemmer til
Stortinget ikke skal kunne motta ventelønn/førtidspensjon så lenge de får
fremmøtegodtgjørelse, men at pensjonen avkortes fullt ut, dvs fra første fremmøtedag.
Utvalget mener at denne avkortningsregelen bør gjelde alle typer pensjoner som ytes
av Stortinget. Det foreslås etter dette at nåværende bestemmelse i pensjonsloven § 8
oppheves, og at det i stedet gis en bestemmelse om hvordan avkortning i
pensjon/ventelønn skal gjennomføres. Utvalget antar at avkortningen av administrative