Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget
Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget
Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4<br />
<strong>av</strong> kapital. En slik skattekile har motivert skattyterne til å få arbeidsinntekter til å<br />
fremstå som kapitalinntekter.<br />
Grensen mellom faktisk arbeidsinntekt <strong>og</strong> kapitalinntekt er i en rekke tilfeller<br />
enkel å trekke. For virksomhetsinntekter har grensedragningen ofte vært vanskeligere.<br />
I 1992 ble det innført en modell (delingsmodellen) der siktemålet var å skille ut <strong>og</strong> få<br />
beskattet inntekt som i realitet skyldtes arbeidsinnsats.<br />
Delingsmodellen medførte omfattende skatteplanlegging. Den betydelige<br />
forskjellen i beskatning var <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> om aksjeselskapet var delingspliktig eller<br />
ikke. Det medførte en rekke tilpasninger knyttet til vilkårene for deling, med derpå<br />
følgende innstramminger i modellen fra myndighetenes side. Det ble stadig klarere at<br />
reglene ikke var egnet til å fange opp arbeidselementet på en rettferdig måte. For<br />
aksjeselskaper har man med virkning fra 2005 gitt opp å knytte anvendelse <strong>av</strong><br />
pr<strong>og</strong>ressive skatter til en beregnet inntekt <strong>av</strong> arbeid eller annen personlig aktivitet, til<br />
beste for et selskap. Tilsvarende endring skjedde for deltakerliknede selskaper fra<br />
2006.<br />
Transaksjoner mellom nærstående parter, så som majoritetsaksjonær <strong>og</strong> selskap,<br />
skal for skattemessige formål skje på såkalt armlengdes vilkår, dvs. vilkår som<br />
tilsvarer det u<strong>av</strong>hengige parter ville benyttet. Basert på slike regler vil eksempelvis<br />
konsulenter som fakturerer sine inntekter gjennom et aksjeselskap <strong>og</strong> ikke tar ut lønn,<br />
kunne "tvangslønnes". Bakgrunnen er helt enkelt at bare konsulenter som kompenseres<br />
for sitt arbeid gjennom sin posisjon som aksjonærer, ville ha jobbet uten lønn.<br />
Høyesterett fastslo i Rt. 2006 s. 1573 såkalt tvangslønn for en person som i<br />
2001 arbeidet <strong>ved</strong>erlagsfritt for et selskap. Konsekvensen var for det første at et beløp<br />
på kr 200.000 ble beskattet som lønnsinntekt. Vederlaget medførte imidlertid <strong>og</strong>så at<br />
<strong>ved</strong>kommende mottok mer enn to tredjedeler <strong>av</strong> overskuddet, inkludert godtgjørelse<br />
for arbeid. I henhold til skatteloven, slik den var i 2001, ble selskapet som følge <strong>av</strong><br />
denne inntekten delingspliktig selv om <strong>ved</strong>kommendes eierandel var mindre enn 2/3.<br />
Det skulle <strong>av</strong> denne grunn beregnes personinntekt <strong>og</strong>så for <strong>ved</strong>kommendes andel <strong>av</strong><br />
selskapets inntekter.<br />
I skatteretten vil en rent teknisk inntektsfastlegging basert på formelle<br />
privatrettslige posisjoner ikke alltid gi et riktig grunnlag for beskatning.
Change language