Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget

48
domstolene har den dømmende makt. Maktfordelingsprinsippet som ligger til grunn
for vår konstitusjon, skal hindre at all makt samles i ett organ; makt skal stanse makt.
Dette prinsippet er satt ut av funksjon når det gjelder Pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter.
6.2 Pensjonsordningens styre
Loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter § 10 lyder:
"Pensjonsordningen administreres av et styre på 5 medlemmer som med
varamedlemmer velges av og blant Stortingets medlemmer på første Storting etter nytt
valg for 4 år om gangen. Formannen velges av Stortinget.
Styret kan treffe avtale med Statens pensjonskasse om delvis overtakelse av de
arbeider som er knyttet til utbetalingsordningen.
Styret legger senest 1/2 år etter regnskapsårets slutt fram melding og regnskap for
Stortingets presidentskap."
Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter administreres av et styre som
består av rikspolitikere og en sekretær som ikke er jurist.
Styrelederen har uttalt overfor Utvalget at han bruker 20–30 timer i året på
Pensjonsordningen; styremedlemmene bruker jevnt over mindre tid; og sekretæren
utfører dette arbeidet i ca. halv stilling. Svært lite av denne knappe tiden har gått til å
behandle saker etter 75-årsordningen. Det sier seg selv at det under disse vilkårene er
umulig å opparbeide seg skikkelig pensjonsrettslig kompetanse.
Utvalget har hatt samtaler og intervjuer med Pensjonsordningens styre, og kan
bare konstatere at styrets leder og medlemmer har meget beskjedne kunnskaper om og
innsikt i pensjonsrettslige spørsmål. De har stolt på at Pensjonsordningens sekretær har
hatt omfattende og grundige kunnskaper om Pensjonsordningen og dens regelverk.
Ekspertutvalget mener at det er uforsvarlig at vedtakskompetansen i enkeltsaker
om pensjon og disponeringer av over 50 mill. kroner ligger i et styre som ikke har
pensjonsrettslig kompetanse. I alle fall burde styret ha sikret at det hadde et kompetent
og robust sekretariat.