Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget

54
har pågått i lang tid hvis trygdemottakeren ikke har innrettet seg i tillit til at
utbetalingen er korrekt. Det vises til eksemplet med den senile pensjonisten.
Ved fastsetting av kravets størrelse følges berikelseslæren; det vil si læren om at
den som har mottatt noe ved en feil, bare må gi fra seg berikelsen. I praksis vil
berikelsen være det som er i behold av den feilaktige utbetalte pensjonen. I sitt
rundskriv har NAV uttalt:
"Tilbakekreving etter annet ledd må begrenses til det beløp som er i behold på det
tidspunkt mottakeren ble kjent med feilutbetalingen.
Pengene er klart i behold dersom de står på en bankkonto hvor bare trygdeytelsen er
gått inn. Mer tvilsomt kan det være hvis annet også går inn på kontoen og det stadig er
hevet penger. Pengene er i behold dersom feilutbetalingen er benyttet til å kjøpe noe
som er omsettelig.
Tilbakekreving skal ikke skje dersom medlemmet har innrettet seg i tillit til
utbetalingen. Det vil være tilfellet dersom medlemmet har inngått en kontrakt om kjøp
av en vare som han ikke ville ha inngått dersom han hadde vært klar over at
utbetalingen var feil.
Tilbakekreving i medhold av denne bestemmelse kan særlig være aktuelt overfor
pasienter i langtidsinstitusjon og hvor pengene er i behold på bankkonto.
Bestemmelsen har som nevnt ikke noe vilkår om skyld hos den som har mottatt
feilutbetalingen. Dersom det f.eks. ved en feil ikke er foretatt reduksjon av løpende
stønad på grunn av opphold i institusjon og det feilutbetalte er i behold hos
stønadsmottakeren, f.eks. på bankkonto, kan tilbakekreving skje selv om
stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller andre forhold overhodet ikke har forstått
eller burde forstått at det ble utbetalt for mye. Vi anser ikke arvingenes forventning om
arv for å være en grunn som ikke gjør det rimelig å kreve tilbake det feil utbetalte."
Dersom en feilutbetalingen har medført at en trygdemottaker har fått høyere
utlignet skatt, kan det beløpet som NAV krever tilbakebetalt, reduseres med den
merskatten som skyldes feilutbetalingen.
Begrunnelsen for denne bestemmelsen er at medlemmet skal slippe å ta opp
spørsmålet om ny ligning for de aktuelle årene med Skatteetaten. Løsningen er også
praktisk for Skatteetaten. Følgende gjelder:
Har feilutbetalingen skjedd i inneværende år, kreves nettobeløpet, dvs.
bruttoytelse minus trekk for forskuddsskatt av det beløp som er gjenstand for
tilbakekreving.