Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget

49
prosent av den delen av grunnlaget som er mellom 7,5 og 20 ganger det forhøyde
prisbasisbeløpet (inntekt mellom 313 500 og 836 000 SEK) og 32,5 prosent for den
delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 20 og 30 ganger det forhøyde
prisbasisbeløpet (inntekt mellom 836 000 og 1 254 000 SEK). Pensjonsgrunnlaget
utgjør gjennomsnittet av riksdagsrepresentantens pensjonsgrunnlag de 5 siste årene før
pensjonering.
Den svenske riksdagspensjonen er – på samme måte som pensjonsordningen for
statlige og kommunale tjenestemenn – en nettoordning. Det dreier seg altså om
utbetalinger som kommer i tillegg til den svenske folketrygden, som dekker inntekt
opp til 7,5 basisbeløpet (grunnbeløpet). For inntekt utover dette gis det ikke
folketrygdpensjon, og riksdagspensjonen gis med 65 prosent av inntektsgrunnlaget
mellom 7,5 og 20 basisbeløp, og 32,5 prosent for inntektsgrunnlag mellom 20 og 30
basisbeløp, se ovenfor.
Riksdagspensjonen blir samordnet med andre statlige tjenestepensjoner
riksdagsrepresentanten har rett til. Dette skjer ved at vedkommende får rett til bare den
største av de pensjonene han har rett til.
Ytelsene fra pensjonsordningen til riksdagsrepresentantene dekkes av den
svenske staten.
8.5 Oppsummering
De andre nordiske landene har pensjonsordninger for dem som har vært
medlem av nasjonalforsamlingene. I Sverige og Finland er pensjonsalderen 65 år,
mens den i Danmark er 60 år. Dertil er det mulighet til ytelser som svarer til den
norske ventegodtgjørelsen. Ingen av de tre andre landene har førtidsalderspensjon som
svarer til den norske 75-årsregelen.