Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget

50
samtaler om pensjonsspørsmål og enkeltsaker. Etter skiftet av leder i
Pensjonsstyret ser det ut til at hun i stor utstrekning har overtatt "lærerrollen".
Sekretæren er blitt ansett å besitte all kompetanse når det gjelder 75-
årsordningen. Hun har gitt uttrykk for at styrets ledere har stolt fullt ut på
henne, og hun har nevnt ett tilfelle hvor en leder underskrev et innvilgelsesbrev
uten å lese det, se punkt 5.4.
Det er Utvalgets klare inntrykk at Pensjonsstyrets leder og medlemmer har spilt
en stadig mer passiv rolle, se punkt 6.2.
3) Når det gjelder forholdet til Stortingets administrasjon, har sekretærens
overordnede opplyst til Utvalget at de har brukt svært lite tid på
Pensjonsordningen. En av hennes overordnede, Randi Wisnes Haugen, som er
jurist, har gitt bistand til sekretæren noen ganger; grunnlaget har vært ansett å
være rettslig kompetanse, og ikke administrativ overordning. Sekretærens
administrative ledere har sett det som sine viktigste oppgaver å gi henne den tid
og andre ressurser som har vært nødvendig for å betjene Pensjonsstyret.
Stortinget direktør har uttalt at han og mellomlederne ikke anses å ha
instruksjonsmyndighet overfor Pensjonsordningens sekretær i faglige spørsmål.
Etter pensjonsloven er kompetansen på dette området tillagt
Pensjonsordningens styre. Direktøren har også framhevet at Stortingets
administrasjon generelt skal være støtteapparat for stortingsrepresentantene, og
at dette en viktig del av kulturen på Stortinget. Man strekker seg langt for å
hjelpe de folkevalgte, slik at de kan utføre sine oppgaver.
Ekspertutvalget er enig i dette grunnsynet om støtteapparat for demokratiets
utøvere. En annen sak er at sekretæren burde fått mer hjelp og støtte når det
gjelder pensjonsfaglige spørsmål. Det å veilede pensjonssøkerne, forberede
saker for Pensjonsstyret, fatte vedtak om tildeling av pensjon og kontrollere
pensjonistene, er administrative, og ikke politiske oppgaver. Dette er også