Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget

12
4. EDRIGER I STORTIGSPESJOSLOVE I PERIODE 1950 TIL
1981
4.1 Innledning
Stortingspensjonsloven av 15. desember 1950 gjaldt i om lag 30 år før den i
1981 ble avløst av en ny lov. Loven av 1950 stod imidlertid ikke uendret i alle disse
årene. I alt ble den endret 13 ganger. Dels hadde disse endringene sammenheng med at
det skjedde viktige omlegginger i det norske pensjons- og trygdesystemet med
innføring av en alderstrygd uten behovsprøving fra 1959 og en folketrygd fra 1967.
Dels hadde endringene sammenheng med endringsbehov som var avdekket.
I punktene 4.2 til og med 4.14 vil det bli redegjort for det viktigste innholdet i
de 13 endringslovene som ble gitt til stortingspensjonsloven av 1950. Tanken med
dette er at man skal få et innblikk i hvordan 1950-loven "utviklet seg", før den i 1981
ble avløst av en ny lov. Endringslovene blir omtalt kronologisk, og det er bare de
viktigste endringene i hver lov som blir omtalt. For en fullstendig oversikt over
innholdet i hver enkelt endringslov, viser vi det til den enkelte lov og forarbeidene til
denne.
4.2 Bortfall av rett til stortingspensjon for landssvikere – endringslov 22. juni
1951 nr. 3
Ved denne endringsloven ble det bestemt at stortingsrepresentanter og deres
etterlatte ikke hadde rett til pensjon fra stortingspensjonsordningen der representanten
hadde gjort seg skyldig i landssvik. Endringen ble gjort gjeldende også for dem som
allerede hadde fått innvilget stortingspensjon, men da bare for framtidige
pensjonsutbetalinger.
4.3 En gunstigere måte å beregne stortingspensjonene på og innføring av
medlemsinnskudd – endringslov 21. desember 1956 nr. 12
Omleggingen av måtene å beregne stortingspensjonene på, innebar at man gikk
bort fra ordningen der stortingspensjonen ble tjent opp med et visst beløp per
ordentlige storting (300 kroner per ordentlige Storting). Det nye var at pensjonen nå