Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget

25
kun lovtekniske tilpasninger til ny folketrygdlov av 1997 og redaksjonelle opprettinger
som følge av Lovstrukturutvalgets arbeid. Det var gjort et meget omfattende
lovteknisk arbeid med den nye folketrygdloven, men dette foranlediget ikke noen
gjennomgripende revurdering av lov om pensjonsordningen for
stortingsrepresentanter.
Den siste endringen, med lov av 4. juli 2003, var av materiell art. Denne
endringsloven var som nevnt en konsekvens av at styret i Pensjonsordningen hadde
fastsatt nye regler for praktiseringen av ordningen med førtidspensjon og ventelønn, og
var drøftet i et eget utvalg nedsatt av Presidentskapet. De nye retningslinjene innebar
en innstramming.
Ingen av lovendringene refererer seg til 75-årsordningen. I Dokument nr. 17 for
2002–2003 er 75-årsordningen nevnt under ett avsnitt på s. 31 som gjelder
"avgrensning/presisering – forholdet til arbeidsinntekt og andre pensjoner". Her heter
det: "Den viktigste betingelsen er likevel at man ikke har eller får tilsvarende
inntektsgivende arbeid ved siden av pensjonen, men den samlede inntekt kan ikke
overstige høyeste pensjon, fra 1. oktober 2002 kr. 359 700 pr. år."
Det heter videre i Dokument nr. 17 under samme overskrift på s. 32 følgende:
"Ordinær pensjonsalder i stortingsordningen er 65 år. Forutsetningen for å kunne ta
ut pensjonen er likevel at man ikke samtidig sitter i en "hovedstilling" i de offentlige,
eller er medlem av Stortinget eller regjering. Overgang til deltidsstilling gir likevel
mulighet til å få utbetalt pensjonen. Inntekter av arbeid i privat virksomhet har ingen
betydning."
Den siste setningen om privat virksomhet kan skape tvil. Det er naturlig å lese
den slik at stilling i privat virksomhet her står i motsetning til stilling i offentlig
virksomhet. Det er altså ikke slik at inntekter fra privat virksomhet generelt ikke har
betydning i forhold til retten til alderspensjon etter 75-årsordningen.
Det er tidligere pekt på at spørsmål rundt 75-årsordningen som er tatt inn i
Dokument nr. 17 ble behandlet av Stortinget uten å bli nærmere kommentert. Det er
ikke en del av lovens forarbeider, men såkalte "etterarbeider". Disse forhold tilsier at
dokumentet på dette punkt ikke kan tillegges rettskildevekt ved tolkning av loven.