Rettssikkerhet ved tildeling og oppfølging av ... - Stortinget

31
arbeidsinntekten de fire siste ukene ikke er representativ for arbeidstakerens
inntektsnivå, kan et annet tidsrom legges til grunn.
I folketrygdloven § 8-30 er det gitt regler om sykepengegrunnlaget for
arbeidstakere når de får sykepenger fra folketrygden etter at arbeidsgiverperioden er
avsluttet. Her er det en viss adgang til å benytte årsinntekten eller gjennomsnittlig
pensjonsgivende inntekt de tre siste årene.
For selvstendig næringsdrivende og frilansere er det en hovedregel at man skal
bygge på den pensjonsgivende inntekten de tre siste årene, se folketrygdloven §§ 8-35
og 8-38. Det er imidlertid en viss adgang til å fastsette sykepengegrunnlaget ved
skjønn.
Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra tidligere arbeidsinntekt, og det er
avgjørende for om vilkårene for sykepenger er oppfylt og for utmålingen av
sykepengenes størrelse. Sykepengegrunnlaget benyttes vanligvis ikke ved
inntektsprøving, og det dreier seg ikke om fastsetting av forventet inntekt for tiden
etter at sykepenger er innvilget.
Vi står altså her ikke overfor en situasjon som er analog til inntektsprøving av
stortingspensjon. Likevel er det av en viss interesse at loven inneholder regler om
gjennomsnittsinntekt over en treårsperiode.
3.4 Omsorgspenger, foreldrepenger og lignende
Folketrygdloven kapittel 9 inneholder regler om omsorgspenger ved barns
sykdom, pleiepenger ved omsorg for alvorlig syke barn, pleiepenger ved pleie for nær
pårørende i terminalfasen og opplæringspenger ved deltakelse i foreldrekurs og
omsorg for funksjonshemmede barn. Disse ytelsene beregnes etter samme regler som
for sykepengene, se folketrygdloven §§ 9-8, 9-9 og 9-16.
Folketrygdloven kapittel 14 inneholder regler om foreldrepenger og
svangerskapspenger. Også disse ytelsene beregnes etter samme regler som for
sykepengene, se folketrygdloven §§ 14-4 og 14-7.
For ytelser etter folketrygdloven kapittel 9 og 14 kan det derfor i en del tilfeller
fastsettes en gjennomsnittsinntekt for en treårsperiode.