Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

NSB sliter med helsa
av lokomotivfører Grethe Thorsen
Jeg har vært i jernbanens tjeneste i 6 år. En periode som gitt meg 10 kilo i ekstra ballast,
og som innebærer at det er nå finnes 17 prosent mer av meg enn før. Størrelsen
på uniformsbuksa har gått opp fra str. 36 til 42 for å kunne romme en stadig mer
generøs og epleformet kroppsfasong. Forøvrig er min helsestatus at jeg spiser og sover
mer uregelmessig enn tidligere. Eneste trøst i elendigheten er at hvis jeg får lyst til
å begynne å røyke, vil mine behov blitt godt ivaretatt av arbeidsgiver.
Siden jeg startet på NSB-skolen i 2002
har min arbeidsgiver så langt vært fraværende
når det gjelder å aktivt ta vare
på min helse, selv om begge parter ville
vært tjent med det. Riktignok har vi IAavtale
og ressurssenter for attføringsarbeid,
men forutsetningen for at NSB
skal befatte seg med min helse, er at jeg
faktisk blir syk! Jeg etterlyser derfor
NSBs forebyggende helsearbeid. Det er
dagens friske lokførere som legger
grunnlaget for livstilsproblemene som
må håndteres i framtida. Personlig finner
jeg det noe ironisk at det eneste synlige
tiltaket med dokumenert helsepåvirkning
bedriften (så langt) har valgt å
bruke penger på, er en røykeboks.
Svartelista til Jernbanetilsynet inneholder
livstilsrelaterte sykdommer som
bl.a diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdommer
og søvnforstyrrelser.
Sykdommer som er problematiske i forhold
til sikkerhetstjeneste, men som
faktisk kan forebygges dersom bedriften
har bevissthet omkring dette, -og vilje
til å handle. Det samme gjelder ryggplager.
Lokføreryrket gir slike sykdommer
gode utviklingsmligheter, og
forebyggende arbeid burde derfor være
et åpenbart satstingsområde for arbeidsgiver.
NSB bør vurdere om de har økonomiske
fordeler med å drive forebyggende
helsearbeid. Bedre helse til lokførerne,
og færre sykdomsutgifter til arbeidsgiver,
gir gevinst til begge parter.
Lokførernes helsetilstand
En artikkel i Dagsavisen 5.november
slo fast at lokførere i NSB sliter med
økende overvekt og mister sikkerhetstjeneste
på grunn av sin helsetilstand.
Artikkelen var riktignok tendensiøs, og
et journalistisk makkverk, men det er
likevel ikke direkte feil å hevde at noen
lokførere blir tatt ut av tjeneste på
grunn av livstilsykdommer. Det vanskelig
å få tak i konkrete tall på hvor
mange dette gjelder, spesielt fordi NSB
ynder å mikse sykefraværet for lokførere
og konduktører sammen. Lokomotivførerne
i NSB har et sykefravær i
snitt på 5-6 prosent. Dette er ikke et
spesielt høyt tall fordi lokføreryrket forutsetter
en relativt lav terskel for å sykmelde
seg med hensyn til at jobben
krever et høyt og intens konsentrasjonsnivå.
Det er heller ikke nødvendigvis slik
at livstilssykdommer som gir utslag i tap
av sikkerhetstjeneste kommer frem av
sykefraværet. Disse lokførerne er fortsatt
friske nok til å utføre annet arbeid i
bedriften, og blir dermed ofte omplassert
i andre funksjoner. Dette betyr at
helseproblematikken NSB må hanskes
med er noe høyere enn hva sykefraværer
indikerer.
Til tross for et akseptabelt sykefravær,
har også lokførere problemer som høyt
blodtrykk, diabetes, overvekt og hjerteog
karsykdommer. Dette er livsstilsykdommer
som blir negativt forsterket av
skiftarbeid, uregelmessig døgnrytme,
stillesittende arbeid og stress. Forutsetninger
vi som lokførere jobber under
til daglig, og som i liten grad kan endres.
Når helsefarlige faktorer er en del av
selve essensen i jobben, betyr det at vi
jobber i et yrke som er mer enn gjennomsnittlig
belastende for helsa. Naturligvis
vil at denne økte belastningen
gjennom et langt yrkesliv, gi utslag i
dårligere helse blant lokførerne.
I praksis er lokførerjobben til tider så
stillesittende at vi faktisk ikke har mulighet
til å reise oss, skifte sittestilling
eller strekke på beina på flere timer. De
siste årene har NSB hatt stort behov for
overtidsarbeid, og har sannsynligvis
dermed påført yrkesgruppen mye ekstra
stress.
Kosthold
De seneste årene har ikke lokførere i
Oslo hatt tilgang på en ordentlig
kantine. Konsekvensen av dette er at
folk ofte ernærer seg av avgangshallens
enfoldige utvalg av junk- og fastfood.
Ikke nødvendigvis fordi det frister, men
fordi det er enkleste og ofte eneste
alternativ. Muligheten for en sunn og
fornuftig frokost tidlig på morgenen har
vært minimal.
Nå er imidlertid ombyggingsprosjektet
i DA-bygget svanger med en personalkantine,
hvor ISS har fått anbudet på
kantinedrifta. Osloforeningen har vært
aktive pådrivere i denne prosessen og vi
er spent på resultatet. Spesielt er vi
nysjerrige på om våre ideer om en sunn
kostholdsfilosofi i kantina blir realisert.
Lokførere med overnatting på utestasjoner
og hotell får som hovedregel ikke
frokost. NSB har forhandlet fram hotellavtaler
uten frokost. Visstnok av økonomiske
årsaker. Mange morgener
starter arbeidsdagen så tidlig at det faktisk
ikke er mulig for lokføreren å kjøpe
seg frokost på hotellet. Ved slike overnattinger
ville det vært fornuftig helsepolitikk
fra NSB å legge tilrette for at
lokføreren får en matpakke, og en god
start på dagen. Gevinsten er at en mer
opplagt medarbeider utfører sikkerhetstjeneste
den aktuelle arbeidsdagen, og
det kan også gi positive ringvirkninger
for vedkommedes helse på lengre sikt.
Ved hotellovernatting for pendlere er
frokost inkludert i tilbudet. Dette bør
30
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2008