Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

Kongress i Dansk Jernbaneforbund Under mottoet «Et klart signal» avholdt Dansk Jernbaneforbund sin 53. kongress i København i oktober. De klare signalene gikk både til politikerne og ledelsen i jernbaneselskapene og demonstrerte et enig og sterkt forbund. Øystein Aslaksen deltok i egenskap av leder for jernbaneseksjonen i Nordisk Transportarbeiderføderasjon og Roald Nyheim representerte NLF. Med en organisasjonsgrad på 99,6% er Dansk Jernbaneforbund (DJ) et av de sterkeste jernbaneforbundene i Europa. Organisasjonsstrukturen i Danmark er forskjellig fra i Norge på den måten at DJ stort sett bare representerer de «rene» jernbaneyrkene, mens for eksempel verkstedarbeidere og kontoransatte er i andre forbund. Dette fører til – for oss – noen merkelige utslag som at togledere og togekspeditører er organisert i danske Handel og Kontor. Kampen om infrastrukturen Som i Norge er det et stort etterslep i vedlikeholdet, noe som har resultert i flere alvorlige skinnebrudd med utallige og lange saktekjøringer som resultat. På enkelte banestrekninger er det signalanlegg som daterer seg tilbake fra -30 tallet. DJ krever en «ordentlig saltvandsindsprøjtning» for å bringe det danske banenettet opp til en forsvarlig vedlikeholdsstandard. Københavnsomådet er en flaksehals i det danske jernbanesystemet. DJ krever at det bygges et 5. spor fra København ca 15 km vestover, til Høje Taastrup, og at det legges til rette for kapasitetsutvidelser videre over Sjælland. I tillegg kreves det flere investeringer for å utbygge S- banenettet rundt hovedstaden samt utbygging av en Metro-ring. Elektrifisering er et hovedkrav fra DJ, begrunnet i en aktiv klimapolitikk. Størstedelen av trafikken på Jylland kjøres fortsatt med diesel. En beslutning om elektrifisering vil for øvrig også løse et annet problem for DSB, nemlig anskaffelsen av dieselekspresstogsettet IC- 4. Denne anskaffelsen er 5 år forsinket, for øvrig fra den i Norge kjente leverandøren AnsaldoBreda. Fabrikken har fått frist fram til 1. mai 2009 med å levere, hvis ikke vil kjøpet bli hevet. Ulykker på planoverganger er et stort problem i Danmark. Det finnes fortsatt 417 usikrede planoverganger og DJ`s krav er at alle usikrede planoverganger nedlegges innen 2012. Den sittende forbundsledelsen ble gjenvalgt, her ser vi fra venstre: Forbundsformann Ulrik Salmonsen , forbundsnestformann Henrik Horup, forbundshovedkasserer Kirsten Andersen og forbundssekretær Niels Sørensen. Lokføreropplæring Som i Norge skjer lokføreropplæringen i Danmark i dag i offentlig regi. Den store forskjellen er at i Danmark er dette blitt en fiasko. DJ har en meget skarp kritikk av den dårlige kvaliteten på opplæringen, som både skyldes organisering av skolene og mangel på ressurser. Skolene er brukerfinansiert (det vil si av selskapene), og operatørene selv viser ikke stor interesse for å opprettholde utdannelsesnivået. Det har gått så lang at skolene ikke engang har oppdaterte sikkerhetsreglementer å undervise ut fra. Den ene av skolene ligger også av politiske årsaker i et strøk av Danmark med svært beskjeden jernbanetrafikk og langt fra eventuelle framtidige stasjoneringssteder. Situasjonen har blitt så tilspisset at DJ velger å trekke seg helt ut av alle rådgivende organer i skolene. Denne situasjonen har selvfølgelig også bidratt til at det nå er mangel på lokomotivførere i Danmark Railion Scandinavia DSB Gods ble for noen år siden solgt til Railion, godsselskapet til Deutche Bahn og fikk navnet Railion Danmark. I 2008 er selskapet solgt med 49% til Green Cargo og omdøpt til Railion Scandinavia, fortsatt med DB som 51% eier. Personalpolitikken til selskapet har vært under enhver kritikk, med stadige nye personalprognoser, varsler om omstasjoneringer og nedlegging av stasjoneringssteder. Samarbeidet mellom Railion Scandinavia og DJ er på nullpunktet. Situasjonen har gått så langt at DJ har sett seg nødt til å reise saken overfor direktøren i DB konsernet med advarsel om at denne type oppførsel også vil få konsekvenser i forhold til DBs eventuelle ambisjoner om å komme inn ved anbud på det danske persontrafikkmarkedet. Saken blir også fulgt opp gjennom nordisk og europeisk fagbevegelse. Etter å ha fulgt kongressens innledninger og debatter må det uten tvil slåes fast at Dansk Jernbaneforbund representerer medlemmene sine på en særdeles kraftfull måte, både politisk og i forhold til de danske jernbanearbeidernes daglige interesser. Norsk Lokomotivmannsforbund ønsker ledelsen i DJ lykke til med valget og et fortsatt framgangsrikt arbeide for medlemmenes interesser. Vi ser fram til å fortsette det utmerkede samarbeidet mellom NLF og DJ . Fakta om Dansk Jernbaneforbund Stiftet: 1899 Fusjonert med Dansk Lokomotivmandsforening: 1986 Antall medlemmer: 5771 Hvorav: Lokomotivpersonale: 2568 Ombordpersonale: 1617 Stasjonspersonale: 914 Bane- og elektropersonale: 661 Sjøfartpersonale: 11 4 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2008
Jernbanens nye århundre Av Hallgeir H. Langeland, stortingsrepresentant for SV - I 2009 er det 100 år siden Bergensbanen ble åpnet. Det er på tide å bygge landet på ny. «Et nettverk av høyhastighetsbaner skal binde sammen våre byer og bli en enorm fordel for vår stat. Vi vil også oppleve bedre luftkvalitet, reduserte utslipp av klimagasser, mindre bilkøer på våre veier og økt mobilitet for folk». Disse ordene tilhører ikke meg, men guvernør Arnold Schwarzenegger i California. Mindre forurensning, mer arbeid! Fjerde november stemte ikke bare et flertall av velgerne i California på Barack Obama som president i USA. Folket vedtok også et lovforslag fra de folkevalgte om å bygge ut høyhastighetsbaner i California! Med et statlig engasjement på nær 100 milliarder kroner, er målet å bygge lyntog fra San Diego i sør til Sacramento i nord innen 2020. Myndighetene har beregnet at satsingen vil skape 160 000 nye jobber i anleggsfasen, og 450 000 nye permanente jobber. De har også beregnet at klimaeffekten av å få folk i California over fra bilen til lyntoget er fem og en halv millioner tonn CO2 per år. Det vil si mer enn klimautslippet fra alle norske bensinbiler! Full fart på Lyntoget Stadig flere land går om bord på høyhastighetstoget. Japan åpnet den første strekningen i 1964, og Shinkansen har rullet i mer enn førti år uten en eneste dødsulykke blant passasjerene. Hvorfor bruke trafikksikkerhet som argument for å bygge nye motorveier? I Europa brer også den grønne farsotten seg. I Frankrike har høyhastighetstoget TGV ikke bare parkert mye av flytrafikken, det har blitt en stor inntektskilde for samfunnet. Derfor har president Sarkozy bestemt at det skal satses på høyhastighetstog ikke flyplasser og motorveier. Andre land har fulgt etter. Spania skal bygge ut lyntog for 1000 milliarder kroner fram til 2020. Jeg har selv kjørt den nye strekningen mellom Madrid og Malaga. Og Lyntoget imponerer. Reisen tar litt over to timer. Den går også gjennom fjell, like krevende som Langfjellene. Og rødvinsglasset står stødig på bordet i 305 km/t! Også svenskene har satt i gang planlegging av lyntog, men hva skjer i Norge? Selv om regjeringen har mer enn doblet investeringene i jernbanen kjører vi fortsatt på svingete traseer fra 1800-tallet. I California var det en bred allianse av næringsforeninger, fagbevegelse og miljøbevegelse som gikk i bresjen for lyntoget. En lignende allianse bør få Norge på morgendagens spor det neste tiåret. Det kostet i sin tid et statsbudsjett å føre jernbanen over fjellet til Oslo. Å bygge lyntog gjennom Vestlandsfjell er et mindre økonomisk løft enn det våre forfedre tok. Det vil likevel bli et minst like viktig samfunnsbyggende prosjekt. Norge er som skapt for lyntog. Vi reiser mest i Europa. Våre største byer ligger i ideell avstand fra hverandre for lyntog. Her har toget gode forutsetninger for å konkurrere ut den høye flytrafikken mellom regionene. Framtidas jernbane vil knytte landsdelene sammen til ett rike – og skape distriktsutvikling og nye arbeidsplasser. Som i California, Frankrike og Spania. Et grønt transportløft Klimakrisen stiller tøffe krav til oss. Regjeringspartiene arbeider nå med en ny nasjonal transportplan for de kommende 10 årene. En viktig erkjennelse for SV i dette arbeidet er at olja har bidratt til enorm rikdom, men den er også Norges største bidrag til klimakrisen. I det neste tiåret må vi gjøre oss uavhengig av olja. Derfor må vi redusere biltrafikk og luftfart. Og vi må bygge ut miljøvennlige transportløsninger både til lands og vanns. SV arbeider for at vår nye nasjonale transportplan skal bli et stort grønt samferdselsløft. Vi prioriterer tog, bybaner og kollektivtrafikk i sentrale strøk. I distriktene kommer veier, rassikring og ferjetilbud først. Det blir et transportløft som skaper grønn vekst for næringsliv og regioner. Framtidas jernbane skal binde regionene i det sørlige Norge sammen – og kytte oss til et skandinavisk og europeisk nett. Slik kan vi reise miljøvennlig i høy hastighet. Slik kan vi gi et bidrag til å løse vår tids største utfordring, klimakrisen. Vi bør sette oss som mål å åpne den første høyhastighetsstrekningen ved grunnlovens 200 års jubileum. Vi er inne i jernbanens nye århundre. Det er slike tog og baner Langeland og regjeringspartiet SV ønsker seg i Norge. Foto: Norsk Bane. LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2008 5
Page 1 and 2: Vi og statsbudsjettet Side 6 Avspor
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 9 and 10: kjører på det nedslitte nettet vi
Page 11 and 12: Snø trenger inn under toget der si
Page 13 and 14: som kjørte opp til Hallingskeid ca
Page 15 and 16: national Park og noe diesel da. Ser
Page 17 and 18: Her er et par bilder av vårt nye o
Page 19 and 20: Kristiansand XLOKFØRER HARALD HAVR
Page 21 and 22: Dette flotte utsiktspunktet har jeg
Page 23 and 24: ene ble sulten stilt, og etterfulgt
Page 25 and 26: Flytoget XLOKFØRER FREDRIK NØRBEC
Page 27 and 28: sjefsstolen. I en pressemelding fra
Page 29 and 30: Flytting Når dette skrives er det
Page 31 and 32: Brannvesenet går på med skum. ore
Page 33 and 34: gjennomføres konsekvent for alle o
Page 35 and 36: stelte i stand dette. Jeg er fullst
Page 37 and 38: Postkort fra gamle dager Det var ik
Page 39 and 40: Hvor er dette? Forrige nr. A Sander

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?