Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

treningsrom er dessverre ikke nok. NSB bør ha en uttalt visjon om å bedre lokførernes -og andre ansattes- fysiske helse. Denne fasiliteten må utnyttes for det den er verdt. Vi trenger instruktører og kompetent personell som kan instruere og ikke minst inspirere og motivere til økt morsjon. Det må være et mål at så mange som mulig bruker dette trimrommet hvis det skal gjøre noen forskjell i forhold til ansattes helse. Da er det nødvendig med god oppfølging! Det kan hevdes at den enkelte har et selvstendig ansvar for sin egen helse, noe jeg slett ikke vil bestride. Det fritar likevel ikke arbeidsgiver for ansvar. Lokførerne -og folk forøvrig, var ikke slankere og i bedre fysisk form før i tiden fordi de hadde et veldig bevisst forhold til kosthold og trening. Lokføreryrket -og arbeidslivet generelt, innebærer mindre fysisk arbeid og at man sitter mere stille enn hva man gjorde før i tiden. Maten vi spiser er mye mer foredlet -eller forverret- alt etter som man ser det. Selv med mer enn en middels interesse for ernæring, er det vanskelig å tilegne seg god nok kunnskap om hva dagens næringsmidler inneholder, og hvordan de virker på kroppen vår. Tilgangen på usunn mat er også større. Samfunnsmessige konsekvenser er økende utfordringer når det gjelder helse. Konsekvenser som også direkte rammer arbeidsgiver. Det er opplagt for alle og enhver at det er nødvendig med gymtimer på skolen, fordi ungene blir tatt ut av naturlig aktivt liv, og beordret til å sitte stille. Det samme er faktisk også tilfelle for dagens voksne arbeidstakere. Til alle lokførere og andre lesere av Lokomotivmands Tidende Av Ørn Terje Foss, Konsernoverlege i NSB Etter Dagsavisens oppslag 6. november «Fjerner farlige lokførere» og etterfølgende oppslag i P4, Hegnar.no og eventuelt andre media som «luktet blod» og brakte nyheten videre i en redigert form, her jeg et sterkt behov for å få gi en forklaring til alle som følte seg uthengt av konsernoverlegen og ledelsen i NSB. Til de jeg var i kontakt med samme dag, kunne jeg bare beklage at jeg ikke hadde vært nøye på å kreve å få artikkelen til gjennomlesing etter at en journalist snakket med meg i all hast på telefonen og blandet enkelte løsrevne sitater fra meg med journalistens egne karakteristikker og negative omtale av NSB. For det første har ikke undertegnede tatt kontakt med noen i media for å lage et oppslag om dette. Dagsavisen tok kontakt etter å ha lest en artikkel i Norges Diabetesforbunds blad «Diabetes» nr 6 oktober 2008 hvor en lokfører med diabetes, tillistvalgte og jeg ble intervjuet. Vinklingen der syntes jeg var saklig og ikke minst med en god profilering av hvordan NSB prøver å legge til rette for at de som får livsstilsrelaterte sykdommer kan fortsette i jobb. Det ble lagt vekt på at det er viktig for en bedrift med skiftarbeid og stressende arbeidsmiljø å ha fokus på hvordan vi som arbeidsgiver kan drive med forebyggende og helsefremmende tiltak for å møte utfordringene med stadig økende kroppsmasseindeks (BMI) og redusert fysisk aktivitet i befolkningen. Jeg har selvfølgelig verken sagt at vi har farlige lokførere eller at hundre ansatte lokførere og konduktører i NSB blir fjernet hvert år fordi de er en fare for trafikksikkerheten. De helseundersøkelsene det refereres til, er de alle togoperatører må forholde seg til i henhold til helsekravforskriften. Det å ikke fylle helsekravene, har ikke noe med at de ansatte ikke «har den ønskede standard», som Dagsavisen skriver. Av sikkerhetshensyn, har jernbanesektoren strenge krav til helse, noe som gjør at vi ofte må foreta en utredning eller iverksette medisinsk behandling eller andre tiltak når en helseundersøkelse viser et avvik. I mange tilfeller avklares det etter slike tiltak at helsekravene er oppfylt, i andre anses helsetilstanden å være tilfredsstillende til tross for at det foreligger noen diagnoser slik at det kan anbefales å søke dispensasjon. Det ble derfor presisert for journalisten i Dagsavisen at kun i noen få tilfeller må de ansatte tas ut av sikkerhetstjeneste på varig basis hvert år. Det er ikke noe spesielt for NSB at det er helsekrav til yrkessjåfører, verken bussjåfører, piloter, styrmenn eller andre kan uten videre fortsette i jobb med diabetes eller gjennomgått hjerteinfarkt, og det burde vel heller være positivt at vi er nøye med å følge opp helsekrav av betydning for sikkerheten. Det viktigste poenget fra artikkelen i «Diabetes» med at den overveiende del av de som ikke fyller helsekravene har livsstilsrelaterte sykdomstilstander som kan forebygges ved å øke den fysiske aktivitet og unngå alvorlig overvekt, ble typisk nok ikke referert i Dagsavisens oppslag. Sykefraværet har ikke jeg uttalt meg om til journalisten i det <strong>hele</strong> tatt, men Lundeby har bekreftet på forespørsel fra journalisten at vi har et relativt høyt sykefravær i NSB. Dette er imidlertid verken noe nytt eller dramatisk, og årsakene til sykefraværet er langt andre enn de som artikkelen i Dagsavisen omhandler. Etter å ha erfart hvilken oppstandelse artikkelen i Dagsavisen skapte, og hvor det tydelig framgikk av reaksjonene at man oppfattet det som om det var mine meninger og formuleringer som ble framført, var det ikke fritt for at jeg var ganske så forbanna på journalisten som 32 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2008
stelte i stand dette. Jeg er fullstendig klar over at denne type tabloidoppslag blir glemt av de fleste leserne dagen etter når det kommer nye oppslag med Paris Hilton, hotell Cæsar, homofile spøkelser, helseskadelige gulrøtter eller noe annet som er «farlig», men dessverre ville etterdønningene internt i NSB kunne vare utrolig lenge. Jeg var først og fremst forbanna på meg sjøl, siden jeg var så dum at jeg ikke ba om å få sitater til gjennomlesing og eventuelle kommentarer før artikkelen ble publisert. I stedet prøvde jeg å være «service-minded» og svarte direkte på journalistens telefonhenvendelse mens jeg egentlig var på farta til noe annet og glemte det. Siden journalisten refererte til artikkelen i «Diabetes», følte jeg meg rimelig sikker på at det var omtrent den samme positive vinklingen av temaet som ville bli presentert. Å bli forbanna på journalister som ikke kvalitetssikrer stoffet sitt så lenge de får eksponert seg og sin byline, anser jeg normalt som bortkasta forbruk av adrenalin. Men siden Dagsavisen har røtter fra arbeiderbevegelsen og kontakter med partier i en rødgrønn regjering og tilsynelatende er opptatt av arbeidsmiljøarbeid, måtte jeg begynne å lure på hva formålet med artikkelens var. Hva var det egentlig Dagsavisen prøvde å formidle ved denne vinklingen? Generell og «populær» uthenging av NSB ved å blande formuleringer som «NSB er i ferd med å bli et synonym for problemer» og kritikk for forsinkelser og innstilte tog selger sikkert godt, men hva har det med at NSB overholder kravene i helsekravforskriften å gjøre? Og hvorfor ble det skrevet at Statens jernbanetilsyn har pålagt NSB å gjennomføre helseundersøkelser som om vi hadde fått et pålegg fordi vi ikke har orden i eget hus? Alle som driver jernbanevirksomhet skal følge den helsekravforskriften som gjelder for personell med sikkerhetstjeneste ved jernbanen, og det er ikke mer mystisk enn at alle som har førerkort for bil, buss, fly, skip osv også må fylle visse helsekrav. Hvorfor skrev journalisten at «I år vil om lag 100 lokførere og konduktører i NSB vil bli tatt ut av tjeneste fordi de har helseproblemer som kan innebære en fare for trafikksikkerheten» når jeg flere ganger i telefonintervjuet poengterte at de fleste av de som har et eller annet avvik ved helseundersøkelsene blir godkjent etter at vi har kontrollert et funn, innhentet helseopplysninger som belyser tilstanden bedre eller iverksatt enkelte tiltak. Av de som får en diagnose som står på Statens jernbanetilsyns liste over sykdommer som kan medføre en fare for trafikksikkerheten, er det også mange hvor det er forsvarlig å godkjenne etter en individuell vurdering, og en slik dispensasjonsadgang har vært vanlig brukt i lang tid. I tillegg til å omtale hva NSB sliter med skrev journalisten at «Også blant de ansatte er det mange som ikke har den ønskede standarden», og jeg må for all del understreke at dette verken er min uttalelse som konsernoverlege eller noe «ledelsen» overhodet har formulert. Jeg skulle ønske at journalisten sjøl kunne skrive et personlig brev til alle ansatte i NSB og ta på deg skylda for den uttalelsen, men tror ikke at det vil skje. Min hovedbekymring etter artikkelen var imidlertid ikke at jeg skulle bli utsatt for noen råtne tomater eller egg kastet mot meg, men at konsekvensen kunne bli at mye av det viktige arbeidsmiljøarbeidet i NSB som jeg er pådriver for, blir nedprioritert. Det arbeidet med helsefremmende og forebyggende arbeid for å unngå at en del ansatte kommer i den situasjonen at de kan miste jobben med sikkerhetstjeneste når skiftarbeid, stress og livsstilsrelaterte faktorer utløser diabetes eller hjerte-/karsykdom, blir kanskje hemmet for lang tid framover. Det var mye av det NSB faktisk prøver å bidra med for å motvirke en slik negativ utvikling, som artikkelen i «Diabetes» beskrev ganske godt av en journalist som formidlet dette videre til leserne. Siden de ansatte i NSB i likhet med befolkningen i resten av den rike del av verden registrerer at det de siste tiårene har vært en bekymringsfull økning i antall personer med overvekt og redusert fysisk aktivitet, har vi ønsket å jobbe med forslag som motvirker sykdomsutvikling som følge av dette. De fleste arbeidstakere som får diabetes eller hjertesykdom kan fortsette i sine jobber, hos oss blir det i tillegg et arbeidsmiljøproblem fordi tilstandene også kan medføre at de med sikkerhetstjeneste i mange tilfeller må omplasseres til andre jobber eller gå over på en uførepensjon. Ved å intervenere tidligere og være pådriver for tiltak som kan motvirke en slik utvikling, kunne vi ha bidratt til å unngå anslagsvis 40 % av de tilfellene som kommer i årene framover. Jeg håper denne redegjørelsen kan rette opp den miskreditten som jeg og det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet ble satt i som følge av Dagsavisens artikkel, og at vi fortsatt kan se hverandre i øynene og jobbe mot samme mål. Konsernoverlege Ørn Terje Foss i NSB, som oftest en blid og omgjenglig kar er nå forbanna på Dagsavisen. Foto: NSB. LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2008 33
Page 1 and 2: Vi og statsbudsjettet Side 6 Avspor
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5 and 6: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 7 and 8: Jernbanens nye århundre Av Hallgei
Page 9 and 10: kjører på det nedslitte nettet vi
Page 11 and 12: Snø trenger inn under toget der si
Page 13 and 14: som kjørte opp til Hallingskeid ca
Page 15 and 16: national Park og noe diesel da. Ser
Page 17 and 18: Her er et par bilder av vårt nye o
Page 19 and 20: Kristiansand XLOKFØRER HARALD HAVR
Page 21 and 22: Dette flotte utsiktspunktet har jeg
Page 23 and 24: ene ble sulten stilt, og etterfulgt
Page 25 and 26: Flytoget XLOKFØRER FREDRIK NØRBEC
Page 27 and 28: sjefsstolen. I en pressemelding fra
Page 29 and 30: Flytting Når dette skrives er det
Page 31 and 32: Brannvesenet går på med skum. ore
Page 33: gjennomføres konsekvent for alle o
Page 37 and 38: Postkort fra gamle dager Det var ik
Page 39 and 40: Hvor er dette? Forrige nr. A Sander

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?