Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

NSB sliter med helsa av lokomotivfører Grethe Thorsen Jeg har vært i jernbanens tjeneste i 6 år. En periode som gitt meg 10 kilo i ekstra ballast, og som innebærer at det er nå finnes 17 prosent mer av meg enn før. Størrelsen på uniformsbuksa har gått opp fra str. 36 til 42 for å kunne romme en stadig mer generøs og epleformet kroppsfasong. Forøvrig er min helsestatus at jeg spiser og sover mer uregelmessig enn tidligere. Eneste trøst i elendigheten er at hvis jeg får lyst til å begynne å røyke, vil mine behov blitt godt ivaretatt av arbeidsgiver. Siden jeg startet på NSB-skolen i 2002 har min arbeidsgiver så langt vært fraværende når det gjelder å aktivt ta vare på min helse, selv om begge parter ville vært tjent med det. Riktignok har vi IAavtale og ressurssenter for attføringsarbeid, men forutsetningen for at NSB skal befatte seg med min helse, er at jeg faktisk blir syk! Jeg etterlyser derfor NSBs forebyggende helsearbeid. Det er dagens friske lokførere som legger grunnlaget for livstilsproblemene som må håndteres i framtida. Personlig finner jeg det noe ironisk at det eneste synlige tiltaket med dokumenert helsepåvirkning bedriften (så langt) har valgt å bruke penger på, er en røykeboks. Svartelista til Jernbanetilsynet inneholder livstilsrelaterte sykdommer som bl.a diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdommer og søvnforstyrrelser. Sykdommer som er problematiske i forhold til sikkerhetstjeneste, men som faktisk kan forebygges dersom bedriften har bevissthet omkring dette, -og vilje til å handle. Det samme gjelder ryggplager. Lokføreryrket gir slike sykdommer gode utviklingsmligheter, og forebyggende arbeid burde derfor være et åpenbart satstingsområde for arbeidsgiver. NSB bør vurdere om de har økonomiske fordeler med å drive forebyggende helsearbeid. Bedre helse til lokførerne, og færre sykdomsutgifter til arbeidsgiver, gir gevinst til begge parter. Lokførernes helsetilstand En artikkel i Dagsavisen 5.november slo fast at lokførere i NSB sliter med økende overvekt og mister sikkerhetstjeneste på grunn av sin helsetilstand. Artikkelen var riktignok tendensiøs, og et journalistisk makkverk, men det er likevel ikke direkte feil å hevde at noen lokførere blir tatt ut av tjeneste på grunn av livstilsykdommer. Det vanskelig å få tak i konkrete tall på hvor mange dette gjelder, spesielt fordi NSB ynder å mikse sykefraværet for lokførere og konduktører sammen. Lokomotivførerne i NSB har et sykefravær i snitt på 5-6 prosent. Dette er ikke et spesielt høyt tall fordi lokføreryrket forutsetter en relativt lav terskel for å sykmelde seg med hensyn til at jobben krever et høyt og intens konsentrasjonsnivå. Det er heller ikke nødvendigvis slik at livstilssykdommer som gir utslag i tap av sikkerhetstjeneste kommer frem av sykefraværet. Disse lokførerne er fortsatt friske nok til å utføre annet arbeid i bedriften, og blir dermed ofte omplassert i andre funksjoner. Dette betyr at helseproblematikken NSB må hanskes med er noe høyere enn hva sykefraværer indikerer. Til tross for et akseptabelt sykefravær, har også lokførere problemer som høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og hjerteog karsykdommer. Dette er livsstilsykdommer som blir negativt forsterket av skiftarbeid, uregelmessig døgnrytme, stillesittende arbeid og stress. Forutsetninger vi som lokførere jobber under til daglig, og som i liten grad kan endres. Når helsefarlige faktorer er en del av selve essensen i jobben, betyr det at vi jobber i et yrke som er mer enn gjennomsnittlig belastende for helsa. Naturligvis vil at denne økte belastningen gjennom et langt yrkesliv, gi utslag i dårligere helse blant lokførerne. I praksis er lokførerjobben til tider så stillesittende at vi faktisk ikke har mulighet til å reise oss, skifte sittestilling eller strekke på beina på flere timer. De siste årene har NSB hatt stort behov for overtidsarbeid, og har sannsynligvis dermed påført yrkesgruppen mye ekstra stress. Kosthold De seneste årene har ikke lokførere i Oslo hatt tilgang på en ordentlig kantine. Konsekvensen av dette er at folk ofte ernærer seg av avgangshallens enfoldige utvalg av junk- og fastfood. Ikke nødvendigvis fordi det frister, men fordi det er enkleste og ofte eneste alternativ. Muligheten for en sunn og fornuftig frokost tidlig på morgenen har vært minimal. Nå er imidlertid ombyggingsprosjektet i DA-bygget svanger med en personalkantine, hvor ISS har fått anbudet på kantinedrifta. Osloforeningen har vært aktive pådrivere i denne prosessen og vi er spent på resultatet. Spesielt er vi nysjerrige på om våre ideer om en sunn kostholdsfilosofi i kantina blir realisert. Lokførere med overnatting på utestasjoner og hotell får som hovedregel ikke frokost. NSB har forhandlet fram hotellavtaler uten frokost. Visstnok av økonomiske årsaker. Mange morgener starter arbeidsdagen så tidlig at det faktisk ikke er mulig for lokføreren å kjøpe seg frokost på hotellet. Ved slike overnattinger ville det vært fornuftig helsepolitikk fra NSB å legge tilrette for at lokføreren får en matpakke, og en god start på dagen. Gevinsten er at en mer opplagt medarbeider utfører sikkerhetstjeneste den aktuelle arbeidsdagen, og det kan også gi positive ringvirkninger for vedkommedes helse på lengre sikt. Ved hotellovernatting for pendlere er frokost inkludert i tilbudet. Dette bør 30 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2008
gjennomføres konsekvent for alle overnattinger i NSBs tjeneste. Der har i regi av NSB blitt gjennomført et matpakkeprosjekt i Kristiansand hvor lokførere med tidligtur og overnatting har blitt tilbudt matpakke. Dette er et veldig bra tiltak. Kosthold bør være et fokusomåde for NSB. Bedriften bør knytte til seg kompetanse på området, og fungere som en aktive formidler ovenfor sine ansatte. Spesielt de med et helsebelastende arbeid slik som lokførerene har. For eksempel kan de tilby kurs i slanking, røykeslutt og livstilsendringer til de som ønsker å lære mer om å ta vare på helsa si. I løpet av mine år på jernbanen har jeg ikke sett BHT på banen i en slik sammenheng. Noe jeg vil utfordre dem til. En av utfordringene når man har stillesittende arbeid, er at hjernen trenger mye energi, mens resten av legemet har behov for mindre. Men når kroppen henger fast i hodet og fordeligssystemet der inne er på steinaldernivå, er det lett for at energien hoper seg opp på feil steder. Trening og mosjon Hvorfor har vi behov for fysisk aktivitet og hvorfor i all verden skal arbeidsgiver bruke ressurser på dette? Regelmessig fysisk aktivitet har en beskyttende effekt på utviklingen av: • hjerteog karsykdommer • høyt blodtrykk • type 2 diabetes («aldersdiabetes», «sukkersyke») • overvekt og fedme • belastningslidelser i muskulatur og ledd Regelmessig fysisk aktivitet er også forbundet med: • Bedre evne til å mestre stress • Større overskudd i hverdagen - mer trivsel • Bedre søvn • Langsommere aldring • Mindre ryggplager • Styrket immunforsvar Jeg har så langt ikke opplevd at NSB har oppfordret eller tilrettelagt for noe trenings- og morsjonsopplegg for meg som ansatt. Etter en nærmere gransking fant jeg ut at det er mulig å få en månedlig rabbat på 80-90 kroner på ulike treningssentre, deriblant på Sats, Friskis og Svettis og noen flere. Jeg har ikke funnet ut at NSB betaler noe for dette. Dette er et tilbud treningskjedene tilbyr større bedrifter på eget initiativ. Kaster man et skråblikk på Flytoget, kan det nevnes at de dekker kroner 125 pr. mnd. for sine ansattes treningskostnader, uansett hvor de trener. Derfor er det veldig flott at det nå lages et nytt treningsrom for ansatte i kjelleren på DA-bygget. Osloforeningen har lenge etterspurt dette og vi venter i spenning på resultatet. Men et LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 11/12-2008 31
Page 1 and 2: Vi og statsbudsjettet Side 6 Avspor
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5 and 6: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 7 and 8: Jernbanens nye århundre Av Hallgei
Page 9 and 10: kjører på det nedslitte nettet vi
Page 11 and 12: Snø trenger inn under toget der si
Page 13 and 14: som kjørte opp til Hallingskeid ca
Page 15 and 16: national Park og noe diesel da. Ser
Page 17 and 18: Her er et par bilder av vårt nye o
Page 19 and 20: Kristiansand XLOKFØRER HARALD HAVR
Page 21 and 22: Dette flotte utsiktspunktet har jeg
Page 23 and 24: ene ble sulten stilt, og etterfulgt
Page 25 and 26: Flytoget XLOKFØRER FREDRIK NØRBEC
Page 27 and 28: sjefsstolen. I en pressemelding fra
Page 29 and 30: Flytting Når dette skrives er det
Page 31: Brannvesenet går på med skum. ore
Page 35 and 36: stelte i stand dette. Jeg er fullst
Page 37 and 38: Postkort fra gamle dager Det var ik
Page 39 and 40: Hvor er dette? Forrige nr. A Sander

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?