Last ned PDF - Coop

Kundefordringer på samvirkelag utgjør 1.627 millioner kroner.
Utlån mot deleide selskaper og datterselskaper utgjør 1.100
millioner kroner. Delkrederavsetningen på 46 millioner kroner
er sjablongmessig vurdert mot lav egenkapital i samvirkelag
og datterselskaper.
Coop NKL forvalter 1.476 millioner kroner i finanser per 31.
desember 2006. Midlene er plassert i pengemarkedet og
investeringer i obligasjons- og aksjemarkedet. Risikoprofilen i
finansforvaltningen er lav.
Disposisjon av overskuddet
Tre prosent rente på ansvarsinnskudd
Til reservefond
Til utbyttefond/fri egenkapital
21 millioner kroner
27 millioner kroner
62 millioner kroner
Samvirkelagenes Garantifond AL
Samvirkelagenes Garantifond er et andelslag hvor Coop NKL
er eneeier. Formålet med fondet er å garantere for låneinnskudd
i samvirkelag som er innmeldt i Coop NKL. Fondet blir
bygd opp med avkastning fra kapitalen og innbetaling av avgift
fra samvirkelagene og Coop NKL. Fondet plasserer midlene på
det norske obligasjonsmarkedet, for det meste i stats- og
statsgaranterte obligasjoner.
Samvirkelagenes Garantifond er ikke konsolidert inn i konsernregnskapet
til Coop NKL. Årsaken til det er at Coop NKL ikke
har bestemmende innflytelse over selskapet. Sju av åtte
representanter på generalforsamlingen velges av samvirkelagene
gjennom deltakelse på årsmøter i Coop NKLs distriktslag.
Fondets totale inntekter ble 27 millioner kroner. Resultatet ble
29 millioner kroner. Fondets egenkapital er 357 millioner
kroner, eller 99,7 prosent av totalkapitalen.
Styret i fondet er valgt av årsmøtet for Samvirkelagenes Garantifond.
Leder av fondets styre er Lisbeth Bull Huseby, mens Gunnar
Moe, Nils-Edvard Olsen og Ragnhild Fjærestad utgjør resten av
styret. Nils Arild Steigedal er daglig leder og medlem av styret.
Framtidsutsikter og utfordringer
Konkurransen på det norske markedet har de siste årene vært
preget av fire dominerende aktører på detaljhandelssiden. De
par siste årene har konkurransesituasjonen tilspisset seg med
nye aktører, nye konsepter og økende bransjeblanding. Det er
grunn til å tro at det også i 2007 vil bli økt kamp om markedsandelene.
Det gjøres store investeringer i butikknettet i Norge,
og etableringstakten er høy. Den aktøren som ønsker å henge
med i konkurransen, må belage seg på vedvarende store
investeringer.
Aktørene har noe ulike fokus, men det kan se ut til at det
satses på utvikling og etablering av hypermarkeder i noe ulike
format tilpasset de lokale forhold. I tillegg registrerer en at
enkelte lavpris- og supermarkedaktører bryter stadig nye
geografiske grenser. Det kan være med på å utfordre Coop i
områder der en tradisjonelt står sterkt. Servicehandel langs
vei er også et sterkt voksende segment, og det er lite som
tyder på at denne utviklingen vil avta.
Går en utenfor landets grenser, ser en at tendensen er den
samme, kanskje med noe sterkere fokus på utvikling og
rehabilitering av de tradisjonelle sentrumsnære varemagasinene.
Det kan se ut som om dette skjer på bekostning av de
tradisjonelle og ofte bilbaserte kjøpesentrene og hypermarkedene.
Med økt fokus på menneskeskapte klimaendringer er
det grunn til å tro at en vil få se en slik utvikling også her i
landet. En kan se for seg at dette også vil vise seg gjennom økt
etterspørsel etter kortreist og økologisk mat.
For Coops del handler det om i større grad å finne de rette
lokaliseringene og å få tak i disse, oppgradere eksisterende
butikker og sikre god kvalitet på butikkdriften. I dette bildet blir
Coops satsing på eiendom et viktig virkemiddel for å lykkes.
Det er ingen ting som tyder på at Coops medlemmer stiller
andre krav til handel enn andre kunder. Derfor er Coop nødt til
å tilby medlemmene de beste butikkene innenfor sine respektive
konsept i hele landet. Behovene må tilpasses de lokale
forhold, og en må holde seg oppdatert på de trender og
utviklingstrekk som rører seg i tida.
I tillegg til kravene over er det av avgjørende betydning at en
ikke misbruker medlemmenes tillit. Det krever god og riktig
kommunikasjonen med dem.
Internasjonalisering fortsetter og grenser bygges ned. Coop
har gjennom Coop Norden oppnådd store synergier gjennom
felles innkjøp. Norske samvirkelag er avhengig av konkurransedyktighet
i markedet, og det er derfor avgjørende med gode
løsninger som sikrer gode betingelser for disse.
Coop skal og må konkurrere med konkurrentene og deres
konsepter på samme premisser i markedet. I tillegg skal Coop
konkurrere med sin egenart. Det er viktig at en fortsetter å
18 Årsberetning Coop 2006